Busstur til besvær

Er det rimelig at mange eldre skal prakkes, plages og føle seg dumme og utilpasse på grunn av digitaliseringen av vår felles hverdag? Spør debattanten.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

En rapport fra vår velfungerende, digitale hverdag. Nylig reiste jeg med buss til og fra Orkanger – noe jeg gjør ganske ofte. Det er jo så lettvint: Jeg bare kjøper billett via appen Mobilett og har alt klart på den intelligente telefonen min når jeg skal gå på bussen.

LES OGSÅ: Har bussbillett, får likevel bot hvis det er kontroll

Denne dagen kom jeg i snakk med ei eldre dame. Eldre i denne sammenhengen vil si nokså mye eldre enn meg (jeg bikker snart 63). Hun var veldig spent på om kortet hennes kom til å virke. Hun hadde et reisekort, men flere ganger hadde hun opplevd at det var blitt plunder med denne betalingsmåten. «En gang jeg skulle betale, så sjåføren på meg og sa at jeg ikke hadde nok penger på kortet. Det var bare noen få kroner igjen, og jeg måtte fylle på, sa han. Det var fryktelig ekkelt, og jeg syntes alle så på meg som en som prøvde å snike seg unna betalingen», fortalte kvinnen. Og hvordan skulle hun fylle på? Med smarttelefon eller datamaskin, naturligvis. Slik beskriver AtB hvordan man kan fylle på reisekortet:

LES OGSÅ: Guri fikk ikke kjøpt busskort

Reisekortet t:kort. Bruk reisekortet t:kort på buss, trikk, båt og tog i Trøndelag:

Bestill gratis t:kort i posten. Du kan også kjøpe kortet for 50 kroner på AtB kundesenter.

  1. Bestill t:kort.
  2. Kjøp billett. Fyll på og betal i nettbutikk for t:kort eller på AtB kundesenter. Nettbutikken finner du alltid øverst til høyre.
  3. Reis. Sørg for å ha gyldig billett. God tur!

Nå var ikke denne damen utstyrt med verken smarttelefon eller andre remedier, og hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle utføre denne handlingen. Så hun ringte AtB og spurte hvordan hun skulle fylle på kortet uten disse internettløsningene. Svaret var at hun kunne stikke innom kontoret, så skulle de hjelpe henne: «Jeg fortalte at jeg bodde langt unna Trondheim og ikke akkurat kunne «stikke innom», og da ble det stille i den andre enden. De hadde visst ikke noe råd å gi», fortalte kvinnen med et skjevt smil.

LES OGSÅ: Endelig noen som tør si fra om den digitale terroren

Enden på visa ble at hun fikk en bekjent til å fylle på verdikortet, eller t:kort, som det heter nå. Men hver gang hun skal reise med buss, er hun redd for at kortet ikke skal fungere – eller at hun ikke vet nøyaktig hvor mye som er igjen på kortet. Denne dagen da jeg møtte henne, sviktet kortet igjen, men en blid sjåfør sa at dette var på busselskapets kappe, så hun fikk sitte på gratis. Likevel; som de fleste av sin generasjon ønsket kvinnen å betale for seg og følte seg utilpass med en slik løsning. «Tenk om vi kunne få betale med kontanter, vi som ikke håndterer sånne tekniske greier», var busspassasjerens hjertesukk før vi skiltes.

Det sies at bortimot en halv million nordmenn aldri har håndtert ei datamaskin eller en smarttelefon. Dette er i stor grad gamle mennesker. Vi andre velter oss i apper og alskens praktiske løsninger. Er det rimelig at mange eldre skal prakkes, plages og føle seg dumme og utilpasse på grunn av digitaliseringen av vår felles hverdag? Dette må vi rett og slett gjøre noe med. AtB kan få æren av å starte «Operasjon ikke-digitale billetter». Rådet og tipset er helt gratis.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå