På tide å slakte egen politikk?

Bøndenes eget landbrukssamvirke er blant landets mest sentraliseringskåte virksomheter. Fordi det er bunnlinja som teller - også i senterpartilandet Steinkjer.

Nortura i Steinkjer (øverst) flytter virksomheten sørover. Dermed bidrar mange av Vedums folk med å sentralisere landbrukssamvirket. Bildet (vederst) er fra et besøk i Verdal under valgkampen.   Foto: Adresseavisen / NTB

Saken oppdateres.

Selvfølgelig er ikke landbrukssamvirket det samme som Senterpartiet, og ikke alle i partiet er bønder. For bønder er selvstendige næringsdrivende som vil ha mest mulig betalt for varene de produserer. Det er fullt forståelig. Men det argumentet kan brukes om all virksomhet – offentlige og private – krav om mest mulig lønnsomhet. Det er hovedbegrunnelsen for all sentralisering. Det er denne sentraliseringen som fører til at 79 ansatte ved skjærelinja til Nortura i Steinkjer nå mister jobben. Den prisen er det lokalsamfunnet som må betale.

LES OGSÅ: Tirsdag morgen fikk de ansatte beskjeden de hadde fryktet: – Vi har ingen plan B i dag

Motstanden mot sentralisering ble et hett tema under valgkampen etter åtte år med Solberg-regjeringa. Særlig var dette et godt kort for Sp. For ingen kommuner ønsker vel å miste arbeidsplasser, med unntak av de få som får tilført nye jobber. Derfor virker det noe umusikalsk når det partiet som henter stor støtte fra mange av eierne av landbrukssamvirket, advarer sterkest mot økt sentralisering. Burde de ikke heller bidratt til å opprettholde disse bedriftenei distriktet, og ikke bare kreve at offentlig virksomhet skal flytte ut av byene?

LES OGSÅ: Arbeidsplasser truet: Føler dere ikke et ansvar for ansatte og deres familier?

Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for 17 bondeeide samvirkebedrifter. Medlemsbedriftene sysselsetter om lag 17 000 personer, har 50 000 eiere og en samlet omsetning på 75 milliarder 2018-kroner. Landbrukssamvirke omfatter alt fra Tine, Nortura og Gartnerhallen til Norges Skogeierforbund og Felleskjøpet. Samvirket har bidratt til å modernisere og effektivisere bedriftene som bøndene er så avhengige av. De har derfor bidratt til å øke bøndenes inntekter og gi forbrukerne billigere mat.

Jeg skal ikke ta stilling til om alle nedleggelsene og sentraliseringen i landbruket har vært fornuftig. Det er det bøndene selv som har vurdert og avgjort. Det er likevel verdt å påpeke at bøndene ikke tenker så annerledes enn andre næringsdrivende. Det er bunnlinja som teller, og hva de får betalt for jobben de gjør. Er det likevel mulig å forstå vedtaket om å sentralisere kjøttskjæringa i Steinkjer og samtidig være imot sentralisering?

Enkelte vil nok hevde at det er en betydelig forskjell på å sentralisere private og offentlige arbeidsplasser. Det er forskjell på å beholde lensmannskontorer, universiteter eller militæranlegg. De er nødvendig infrastruktur og viktige offentlige tjenester. Det er distriktspolitikk, hevdes det. Mens et slakteri, meieri eller Felleskjøpet er næringsvirksomhet. God distriktspolitikk er uansett å legge forholdene til rette, slik at også private bedrifter overlever og blomstrer over hele landet, for å sitere flere partier.

Noen ønsker seg kanskje tilbake til en tid da det var et meieri i nesten hver kommune. Det toget er gått for lengst, men det går likevel en grense for hvor mye landbrukssamvirket bør sentralisere. Det dreier seg ikke bare om arbeidsplasser, lønnsomhet og distriktspolitikk, men også om dyrevelferd og miljø. Oppslag i media om dyretransporter, der dyr fraktes flere timer til slakteriet, er ikke bra for dyra og det er dårlig reklame til forbrukerne. Det er heller ikke god klimapolitikk å frakte melk og dyr over lange strekninger.

Isolert sett er ikke slakting særlig lønnsomt uansett hvor slakteriet ligger. Det er i bearbeidingen og foredlingen av råvaren at overskuddet ligger. Derfor har vi de siste årene sett en oppblomstring av kortreist gårdsmat. Kreative bønder har funnet nisjer utenom samvirke gjennom å selge spesialprodukter til en relativt høy pris direkte til kunden. Dermed har de også beholdt arbeidsplassen og fått en mer personlig tilknytning til maten de produserer. Og de slipper å bidra til at 12 konsernsjefer i Nortura kan heve millionlønn eller at kjøpmenn stikker av med hele overskuddet.

Det er positivt å se at Steinkjer-samfunnet, etter en kort sorgprosess, ser framover. De færreste av de 79 som mister jobben, blir trolig med på flyttelasset når virksomheten flytter sørover. Vi har flere eksempler, som i Lierne, på at nedlegging åpner for ny virksomhet. De viste at lønnsomme bedrifter i bygdene er fullt mulig og at det kanskje var feil å flytte virksomheten? Det bør være et signal til eierne av landbrukssamvirket og politikere som snakker mest om sentralisering.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå