Skjerp vernetiltakene på Møllenberg

Bjørn-Erik Hanssen og Svein Rasmussen, Møllenberg og Rosenborg Velforening  Foto: Marie Grensbråten Norvik/privat

Saken oppdateres.

Møllenberg og Rosenborg Velforening har i høst arbeidet med en rekke tiltak for å snu utviklinga i bydelen. Kortsiktige tiltak gjennomført av kommune og politi, med blant annet bøtelegging av bråkmakere, har fungert bra, men vi må nå gå et skritt videre og se på mer langsiktige løsninger. Problemene er langt fra løst. Også i denne sammenheng vil Trondheim Kommune ha en sentral rolle, i samarbeid med andre aktører som NTNU, Samskipnaden og staten.

Se UKE-debatt: Hvordan skal byen og studentene leve godt sammen?

Ikke minst har staten virkemidler, både gjennom avgiftssystemet og ved muligheten for å gi kommunen egne verktøy gjennom forskrifter. Her har vi konkrete forslag. Velforeninga mener at Møllenberg må tilbakeføres til et alminnelig boområde med differensiert befolkning, hvor studentandelen ikke overstiger 20-25 prosent. Flere andre universitetsbyer, for eksempel Oxford, har gode regler for hvordan hyblifisering kan begrenses og spres. Slike tiltak må settes inn også i Trondheim. Selv Ås kommune, vert for universitetet på Ås, har mer presise regler enn Trondheim.

Det er nødvendig med tillegg i den eksisterende reguleringsplanen for Møllenberg for å ivareta både bygningsmassen og miljøet. Møllenberg er i dag et verneregulert område, som lider under utviklingen. I Regional plan for kulturmiljø er bydelen oppført som et NB!-område, som betyr at den har status som nasjonal interesse i by. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.

Les flere saker og innlegg om Møllenberg her!

Til tross for de gode intensjonene nedfelt i reguleringsplanen er halvparten av de bosatte fortrengt siden 2000, og et barnetall tilsvarende rundt tre skoleklasser er borte fra Bispehaugen. Vi som bor fast på Møllenberg har også gjennom en årrekke erfart at utleiere som ikke selv bor i sine gårder over tid ikke makter å holde den nødvendige orden verken med hensyn til vedlikehold eller støy. Bydelen preges av forslumming. Flere utleiefirmaer eier opp mot 130 leiligheter i området. Vi anklager ikke studentene for at de bor på Møllenberg. Den sterke hyblifiseringen er akseptert og det er et politisk spørsmål: Skal muligheten for bruksendring av ordinære boliger fortsette å være helt uten rammer og styring?

Trondheim Kommune kan få hjelp av den nye regjeringens Hurdalsplattform som varsler at regjeringspartiene har visse ambisjoner med boligpolitikken. De vil legge fram «en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.» Her må både vi og kommunen følge med i timen!

Regjeringen varsler tiltak for å sikre leietakere mer stabile leieforhold. Det må også gjelde dem som fortrenges fra leiemarkedet etter hvert som utleieselskapene gjør om gårder til hybelhus.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Regjeringsplattformen har også et mål om å «trappe opp bygging av studentboliger med mål om 3 000 bygde boliger i året». Trolig er det rom for å få til mer. I Trondheim står vi foran en flytting av hele studiemiljøet på Dragvoll ned til Gløshaugen, samtidig som antallet studenter som skal bo, bare vokser. Situasjonen i Trondheim er ekstraordinær. Presset på de gamle bydelene vil bare fortsette å øke hvis ikke noe blir gjort.

Vi mener denne utfordringen må få et klart politisk fokus, og ikke bare være opp til Studentsamskipnaden. Trondheim Kommune trenger en overordnet plan for studentbosetting. Det må bli slutt på at byen skal huse 40 000 studenter uten at det finnes politikk hvor disse skal bo. Resultatet av denne manglende interessen er en voldsom opphoping i gamle bydeler, der hyblifiseringen fortrenger vanlige beboere. Det blir jo helt feil når til og med Samskipnaden signaliserer at de ønsker å etablere flere hybelhus på Møllenberg. Studentbosettingen må fordeles jevnt i hele byen, og framfor alt langs metrobusslinjer og gode sykkeltraseer.

De gamle bydelene i Trondheim må nå skjermes. Spørsmålet er om det finnes verktøy i den kommunale verktøykassa som kan brukes? Vi mener at svaret er «ja», dersom det finnes politisk vilje til det.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå