Fylkesveiene er Trøndelags største skamplett

Etter å ha feriert med bil i hele Sør-Norge, er det påfallende hvor merkbart dårlig standarden på trønderske fylkesveier er, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

I et land med spredt bebyggelse utgjør fylkesveiene kjernen i infrastrukturen. Gode og trygge veier sikrer forutsigbarhet og vekst for næringslivet og ikke minst attraktive bomiljøer i hele distriktet. Etter å ha tilbakelagt hundrevis av mil på norske veier i løpet av to somre på norgesferie, er det ingen tvil om at Norges nest største veieier, Trøndelag fylkeskommune, i mange år har forsømt en av sine viktigste oppgaver – nemlig å sørge for å stille gode fylkesveier til disposisjon for fylkets næringsliv og innbyggere.

LES OGSÅ: Vil ha erstatning etter kjøring på fylkesveien

Etter å ha feriert med bil i hele Sør-Norge, og med det tilbakelagt mange mil også på fylkesveger, er det påfallende hvor merkbart dårlig standarden på trønderske fylkesveier er. En av de største forskjellene er at mange av Trøndelags fylkesveier i 2021 ennå ikke har fast dekke. Til og med i sentrale strøk med høy trafikk kjører man på hullete grusveier, et fenomen som synes å være fullstendig fraværende selv i de mest perifere strøk i Rogaland.

LES OGSÅ: Oppgitt over den dårlige veien: – Blir det ikke bedre, skjer det nok flere ulykker

Istedenfor å asfaltere trafikkerte fylkesveier, satser Trøndelag fylkeskommune på sporadisk reparering av ødelagte grusveier etter hvert regnskyll. I lange tørkeperioder på sommeren fører grusveiene til svært belastende bomiljøer på grunn av store støvskyer hver gang en bil passerer, et problem som kortvarig løses med å sprøyte veien med kjemikalier. I tillegg etterlater den årlige vårløsningen seg veier som ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Er det for mye å forvente at man i 2021 kjører på asfalterte fylkesveier?

Av de trønderske fylkesveiene som er asfalterte, er det også et enormt vedlikeholdsetterslep. I forhold til fylkesveiene i Sør-Norge er veiene i Trøndelag i stor grad preget av hull, sprekker og store ujevnheter i asfaltdekket. Vedlikeholdsetterslepet skal være merkbart for trafikken som ferdes på veien før den blir asfaltert, ofte årevis på overtid. Dersom det er ønskelig at vi fortsatt skal ha et spredt bosettingsmønster i fylket, er det avgjørende at standarden på fylkesveiene ikke er noe som står i veien for at folk og næringsliv etablerer seg i hele fylket, noe et tradisjonelt rødgrønt styrt Trøndelag også gir ettertrykkelig uttrykk for å være opptatt av.

På grunnlag av dette er det betenkelig at trønderske politikere likevel ikke evner å stille fylkesveier som hører hjemme i det 21. århundre til disposisjon for folk og næring. I et fylke som strekker seg fra fjellvidde til havgap, med enorme næringslivspotensial for framtiden, er og forblir denne forsømmelsen Trøndelags største skamplett.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå