Jeg er kvinne (31) som gamer, er du overrasket?

Da koronaen inntok Norge våren 2020, kjente jeg som mange andre på en redsel – hva står vi ovenfor nå, og hvor alvorlig blir det?

Elise Landsem hentet opp gameren i seg da koronaen kom og hun startet i ny jobb. - Gjennom spillingen har jeg lært om både kollegaene mine og meg selv. Hvordan håndterer jeg en stressende situasjon? skriver hun.   Foto: Privat

Saken oppdateres.

Samtidig kunne jeg føle og ta på en sult, fordi sosial distansering visket ut det jeg, som en svært ekstrovert person, livnærer meg på. I mild desperasjon børstet jeg støv av en hobby som hadde ligget på loftet i femten år. Jeg hentet frem gameren i meg.

Etter kort tid ble det åpenbart at gaming med mac, magic mouse og Bose-headset ikke er ideelt. Jeg har både konkurranseinstinkt og en overdreven forkjærlighet for tekniske duppedingser, og gikk selvsagt til innkjøp av tipp topp gamingutstyr. Jeg leste meg opp på forhånd og dro til Elkjøp for å få noen eventuelle siste råd eller innvendinger fra de som har peiling. På spørsmål om jeg hadde valgt ut fornuftige duppedingser, fikk jeg tilsvaret «Vet du hva han som skal ha disse spiller?». Jeg flirte og forklarte at dette var til meg selv og at jeg spiller CS:GO (Counter-Strike: Global Offensive). Selgeren, som var både dyktig og hyggelig, beklaget seg forfjamset og ga ettertrykkelig uttrykk for at det var «dødskult» at en 30 år gammel dame i kåpe og støvletter også kunne være en gamer.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Gaming er ikke roten til ekstremisme

Sommeren 2020 var jeg strålende fornøyd både med mitt nye innkjøp og med min nye jobb hos Accenture, men å starte i ny jobb midt i korona og hjemmekontorbonanza har helt klart noen nedsider. Den løse praten på lønningspilsen, ved kaffemaskinen og mens man venter i gangen på nytt møte hadde ikke lenger en arena å utspille seg på. Den vante onboardingen med andre nyansatte måtte også utebli - vi var selvsagt med på dugnaden.

At en bedriftsliga i CS:GO skulle bli løsningen kom overraskende på meg. Med en gjeng nye kollegaer stilte vi lag i GameFraym sin liga. Praten satt løst på Discord, og tips og triks om både konsulentjobben og gamingen kom på løpende bånd fra gjengen med mer erfaring på begge områder. Denne turneringen ble starten på et internt miljø blant kollegaer med en felles hobby, som går på kryss og tvers av geografi, kjønn, alder og faglig tilhørighet. Andre nyansatte tar kontakt etter å ha lest om min erfaring som nyansatt, og noen blir med flere uker før de faktisk starter i jobben hos oss. På samme måte som mange har opplevd å bli så godt kjent med noen på Teams det siste året at man klemmer første gang man møtes, har vi blitt kjent over Discord.

LES OGSÅ: DEBATT OM GAMING: Et viktig fenomen - som foreldre burde ta større del i!

Noe av det som virkelig har rørt meg er å se hva det gjør med mennesker når de blir anerkjent og respektert for den de er. Flere av kollegaene mine har identifisert seg som gamere siden barndommen, og dessverre opplevd at dette har hatt en helt annen status blant foreldre og andre enn om man kunne benevnes som fotballspiller eller korps-optimist. Nå ble deres viktigste interesse og hobby satt i lys av en bedriftsliga, som bleket forestillingen om at gaming kun hører gutterom og ungdomstiden til.

Jeg har både spilt fotball, håndball og volleyball. Selv om det er mye lagarbeid på jobb, gir sport og lek en annen dimensjon til det å jobbe på lag. Gjennom spillingen har jeg lært om både kollegaene mine og meg selv. Hvordan håndterer jeg en stressende situasjon? Hvordan påvirkes dette dersom jeg ikke står alene i situasjonen, og hvordan påvirkes det av kommunikasjonen mellom meg og mine medspillere? Hvem foretrekker å ta lederrollen og å sette retning og seil, hvem vil aller helst ofre seg for laget gang på gang, og hvem vil alltid passe ryggen din?

LES OGSÅ: Vær nysgjerrig på barnas spilling

Naturen ville det slik at jeg aldri kunne spilt jevnt på fotballbanen med Ronaldo, Zlatan eller Iversen. De fysiske egenskapene som kreves er vi rett og slett født med ulikt utgangspunkt for å kunne tilegne oss. Gaming er derimot en arena hvor man kan møtes på lik grunn på tvers av ulikheter. Du har sikkert lest om Mats sitt rullestol-løse liv innen gaming, og jeg synes du burde lese om Pensjonistlaget Silver Snipers.

Jeg spiller en runde med gjengen heller enn å la Netflix dysse meg i søvn «any day». Og tenk at du både kan være sosial, underholdt og sitte sminkeløs i pysjen med håret i en dott og tøfler på føttene – samtidig! Det må vel være «an offer you can’t refuse»?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå