Misforstått om byarkitekt

Saken oppdateres.

En av frontfigurene i facebookgruppa Arkitekturopprøret, Audun Engh, skriver i Adresseavisen 9. oktober at ansettelsen av en byarkitekt i Trondheim er en dårlig løsning, fordi det «betyr delegasjon av myndighet til fagmiljøet, ikke utvidet medbestemmelse for befolkningen om hva slags arkitektur de skal leve med».

LES OGSÅ: Han blir byarkitekt Trondheim

Man kan være enig eller uenig i Enghs kritikk av arkitektstanden som dogmatiske tilhengere av modernistisk arkitektur. Jeg har selv vært medlem av facebookgruppa siden 2018, blant annet fordi jeg også mener at kvaliteten ved mye av det som bygges i dag, er for dårlig. Men Engh bommer i sin kritikk av byarkitektens rolle. Det har aldri vært hensikten at byarkitekten skal være noen «løsning på striden om arkitektur». Bakgrunnen for vedtaket om å opprette en byarkitekt i Trondheim er at estetiske hensyn i de politiske prosessene ofte ikke ivaretas i det hele tatt. Som lokalpolitiker opplever jeg alt for ofte at vi får saker til behandling som har pågått i årevis, og hvor den politiske debatten utelukkende har dreid seg om hvorvidt et nytt bygg skal bestå av seks eller sju etasjer, og om skyggevirkningen overfor naboen er akseptabel eller ikke. Kassene som byggeprosjektet er illustrert med er det ofte vanskelig å si noe om før det er for seint. Til tross, altså, for at plan- og bygningsloven har en tydelig estetikkparagraf.

LES OGSÅ: Kommentar fra Trygve Lundemo: Hus som kopierer det gamle, føles ikke ekte

Byarkitektens mandat er i utgangspunktet å være en uavhengig rådgivende instans, som bidrar til å løfte viktigheten av arkitektur og estetikk tidlig i prosessene, og på en måte som gjør at det blir en naturlig del av byggeprosesser og det offentlige ordskiftet før byggene står der og det er for seint å protestere. I utgangspunktet likner byarkitektens rolle dermed på byantikvarens: Man kan være enig eller uenig med byantikvaren i hva som bør bevares eller ikke. Men at byantikvaren løfter fram sine anbefalinger, gjør at både politikere, utbyggere og offentligheten aktivt må forholde seg til byantikvarens anbefalinger. Det alene bidrar til å styrke det generelle hensynet til kulturminnevern.

Slik sett er det en misforståelse fra Enghs side å oppfatte stillingen som byarkitekt som en delegering av makt til arkitektstanden. Snarere tvert imot kan en byarkitekt bidra til å styrke politisk og folkelig involvering rundt hvordan byen vår skal se ut.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå