Et ødeleggende politisk vedtak

Innleggsforfatteren mener politikerne er i ferd med å gjøre byen, grå, svart og kjedelig, og der bydelenes særpreg forsvinner i intetsigende arkitektur.  Foto: Trondheim Kommune, Visualis Images

Saken oppdateres.

I Trondheim bygningsråd tirsdag 9. november 2021 ble kulturlandskapet langs nordsiden av Lade allé enstemmig vedtatt ofret til fordel for en ødeleggende og lite framtidsrettet byutvikling. Hvordan kunne dette skje?

Fraværet av konkrete og tydelige krav til utbygger om bygging i et så sårbart og verdifullt landskap i byen er direkte oppsiktsvekkende. Byutvikling i Trondheim foregår stort sett etter to førende prinsipper, fortetting og forsterking av såkalte bydelssentrum. Med en slik inngang til plansaker følges et samlebåndprinsipp der saker rulles mekanisk gjennom uten at områdenes egenart og kvaliteter får spille hovedrollen.

Slik vi ser det, er ikke politikerne i Trondheim villig til å utvikle byen gjennom bærekraftige løsninger der også kulturverdiene tas vare på. Dermed blir alt likt over alt i byen. Grått, svart og kjedelig. Bydelenes særpreg forsvinner og intetsigende arkitektur og vulgær tomteutnyttelse får råde grunnen alene. Denne gangen hadde politikerne virkelig muligheten til å lage et spennende nasjonalt utstillingsvindu for god byutvikling på historiske Lade, men utbyggers krav til fortjeneste viste seg nok en gang å være et langt sterkere argument. Det er provoserende, og det vitner om at byen endres av kapitalsterke tiltakshaverne og ikke av de folkevalgte med sin faglige administrasjon.

LES OGSÅ: Fikk ja til å bygge flere boligblokker på omstridt tomt

Fortettingen i det sårbare og nasjonalt sett viktige historiske området på Lade blir med en slik strategi stående tilbake som resultatet av en svært problematisk planprosess. I og med at politikerne i utgangspunktet valgte å ikke stille krav om løsninger som skulle sikre det viktige landskapspreget og dermed la strekningens mange vernede bygninger fortsatt få spille hovedrollen, blir planprosessen ikke styrt. Det virker å være slik at utbygger har så få anvisninger å arbeide etter, at de nesten kan definere byutviklingen på egen hånd.

Når i tillegg byantikvaren og plankontoret, etter politikernes ansvarsfraskrivelse og mangel på helhetstenking, bare blir overlatt til å file på detaljer i utbyggers prosjekt, er vi inne i merkelige prosesser. Og helt galt går det når politikerne i bygningsrådet sier at planforslaget er et godt kompromiss. Hovedproblemet er selvsagt at dette ikke er ei tomt for kompromisser. Til det er kulturlandskapet med den historiske bygningsmassen og opplevelsen av disse, altfor viktige lokale og nasjonale verdier. Det politiske vedtaket blir dermed svært ødeleggende for et stort grønt område på Lade, samtidig som det setter byutviklingen i et dårlig lys.

LES OGSÅ: Vil bygge opptil 280 boliger på gartneritomt

LES OGSÅ: Nå kan denne tomta i Trondheim få 170 nye boliger: - Grenser til et helt fantastisk område

En lite vektlagt side av denne saken er at dagens opplevelse av kulturlandskapet vil endre seg dramatisk. Verdien av de gamle og nasjonalt sett, betydningsfulle bygningene og landskapet forringes sterkt når strekningen nå blir brutt opp av ny og kompakt bygningsmasse, som til nød kan sies å være tilpasset Foki fabrikker (Ladetorget).

Men det er et problem at de overhodet ikke henvender seg til, eller er tilpasset i form, uttrykk og åpenhet til den eksisterende historiske bebyggelsen. En fotgjenger i Lade allé vil oppleve at den nye bebyggelsen står fram som et truende fremmedelement som visuelt dominerer landskapet, i stedet for å underkaste seg og spille på lag med den vernede bygningsmassen på nabotomtene.

Strekningen fra Lade kirke til Devle gård er unik og fortsatt ganske intakt. Med nennsom behandling, en forsterket grønn sone langs Lade allé og diskré ny bebyggelse på gartneritomta, ville den kunne ha blitt en attraksjon og et turmål i seg selv, på samme måte som noen få andre områder i byen som har klart å ta vare på sin egenart og miljø. Hvor er det blitt av byantikvaren og den nye byarkitekten i denne saken? Dette kunne virkelig ha vært muligheten for å markere en faglig rolle i en god grenseoppgang mellom nytt og gammelt. Men anledningen benyttes dessverre ikke. Det er ikke til å forstå.

Det er også oppsiktsvekkende at politikerne i altfor liten grad har vært opptatt av hvordan et slikt anlegg vil oppleves fra gateplan. Grønlia, Lade kirke og Lade gård i sør og vest mister for alltid kontakten med Rognli, Ringve gård og resten av kulturlandskapet i nord og øst. Byutviklingen på gartneritomta står derfor til stryk.

Et annet poeng er stedstilpasningsmunnhellet som brukes og misbrukes av politikerne i den overfladiske og lite problematiserende politiske behandlingen i bygningsrådet. Det som kan oppfattes som tegltilpasning mot Foki, blir et slags alibi for å tillate en total mangel på tilpasning til lystgårdanleggene og kulturlandskapet. Det nevnes ikke med ett ord at det langstrakte sammenhengende bygget i krysset Lade allé og Østmarkveien vil tårne høyt over denne bygningsmassen og skape en svært uheldig visuell ubalanse.

Da blir det forstemmende å registrere at politikernes aller viktigste argument synes å være at metrobussen har holdeplass rett utenfor Lade gård, som om det skal åpne for å ødelegge en sammenhengende historisk arv på Lade. Det må derfor være lov til å stille spørsmål om bygningsrådvedtaket er tuftet på manglende forståelse for og kunnskap om hva som nå går tapt. Derfor vil også denne saken bli en historie om da politikerne sviktet som byutviklere.

Det er i tillegg en svakhet i saksbehandlingen at det i så liten grad er tatt hensyn til alle merknadene som er kommet inn i løpet av planprosessen. Ingen av de innsendte kommentarene ser på planene som et godt kompromiss eller et godt prosjekt. De er derimot svært negative til mangelen på siktlinjer mellom kollene og de fredede bygningsanleggene, til de betydelige bygningshøydene, til det totale bygningsvolumet, til mangelen på grønne områder inne i anlegget, og til det lukkede og festningslike inntrykket fra Lade allé i sør og Østmarkveien i vest.

Det er heller ikke lagt vekt på merknadene om at de tilfeldig plasserte punkthusene langs adkomsten til Rognli vil rage omtrent like høyt som taket på hovedhuset som kneiser på toppen av kollen. Med dette blir intensjonen i kommunens egen spesialreguleringsplan for bevaring av eiendommen Rognli fullstendig oversett og ramponert. Med dette vil også kollelandskapets naturlige avslutning innover i gartnertomta ødelegges for alltid av uskjønne klosser med pulttak, som verken forholder seg til den harmoniske flyten i landskapet eller til arkitekturen og særpreget på nabotomtene.

Den demokratiske medvirkningen har, slik vi ser det, kun vært fiktive øvelser som skulle gi et skinn av at Trondheim kommune er villig til å lytte til naboer og andre som er opptatt av å få til gode planprosesser i bydelen. Det har i stedet blitt en utmattende prosess der utbygger har fått tildelt langt flere kort på hånda av politikerne enn alle som blir direkte berørt av vedtaket. Dette vises på en ekkel måte når borettslaget med seniorboligene nord for tomta nå blir liggende i slagskyggen av et massivt og høyt monument over feilslått og uvennlig byutvikling.

At vedtaket i bygningsrådet vil forringe alderdommen til eldre som gjennom hele planprosessen har påtalt uheldige sider ved dette prosjektet, blir fullstendig oversett av politikerne. Medbestemmelsen er ofret, samtidig som planprosessen avdekker et problematisk og uheldig samrøre mellom utbygger og kommunen. At det er slik lokale planprosesser foregår, er selvsagt svært alvorlig for oss alle.

Om vedtaket i bygningsrådet står seg når arealkomiteen og bystyret skal behandle saken videre, er mye tapt. Ikke bare for oss som bor på Lade, men også for folk i byen og landet ellers. Når nasjonalt sett viktige kulturlandskap ødelegges på denne måten, er det ingen veg tilbake.

Politikerne, kommunedirektøren, byplansjefen, byantikvaren og kanskje den nye byarkitekten, har nok en gang trådt ydmykt til side for en utbygger som aldri hadde som intensjon å finne den beste stedstilpasningen og de beste arkitektoniske løsningene for denne tomta. Vedtaket i bygningsrådet viser dette. Det er vanskelig å forstå. Det er vondt. Det er trist. Det er ødeleggende. Det er derfor grunn til å være skamfull.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Les flere byutviklingssaker her.

LES OGSÅ: Trebarnsfar reagerer på utrygg skolevei: - Jeg ble overrasket og skuffet

LES OGSÅ: - Bevar lystgårdslandskapet på Lade

LES OGSÅ: Protesterer mot blokker på fem etasjer mellom herregårdene på Lade

På forsiden nå