Hva må til for at fiskehoder og ryggbein skal bli menneskemat?

Doktorkandidaten ved NTNU forsker på hvordan vi kan utnytte fisken bedre som råstoff.  Foto: Nils Heldal

Saken oppdateres.

Hvitfiskindustrien har lange tradisjoner i Norge, og utgjør en viktig del av vår matproduksjon og økonomi. Det mange ikke vet, er at fileten vi spiser til middag kan utgjøre så lite som en tredjedel av fisken. Restråstoffet, som består av hoder, ryggbein og innvoller, blir i beste fall brukt som dyrefôr og i verste fall kastet. Vi produserer over 300 000 tonn restråstoff fra hvitfisk i året, som i likhet med fileten er en kilde til viktige næringsstoffer inkludert protein med høy kvalitet.

LES OGSÅ: Biologisk avfall kan bli trøndersk suksess

For at vi skal kunne bruke restråstoffets proteiner i matvarer, må vi prosessere det for å gjøre næringen tilgjengelig. Jeg har forsket på hvordan vi kan bruke enzymatisk hydrolyse til å utvinne proteinene i et proteinpulver, som i tillegg til en god aminosyresammensetning kan inneholde små proteinbiter med antioksidativ aktivitet. I enzymatisk hydrolyse bruker man enzymer, i mitt tilfelle små proteinsakser fra papaya og ananas, til å kutte opp proteinet i mindre biter.

LES OGSÅ: Avfall skal bli til drivstoff

Slik jeg ser det, er teknologiske løsninger bare en del av svaret på hva som må til for at fiskehoder og ryggbein skal bli menneskemat. Jeg har derfor valgt en helhetlig tilnærming i forsøket på å få en oversikt over alle faktorene som bidrar til dagens praksis i hvitfiskindustrien. Dette har involvert bruk av en nyskapende fremgangsmåte der jeg har kombinert forsøkene på laboratoriet med observasjonsstudier og intervju med fiskere. Etter analyser av tall, tale og erfaring har jeg forsøkt å gi en helhetlig vurdering av potensialet for økt utnyttelse av restråstoff fra hvitfisk.

Et potensial som påvirkes av tilgang på restråstoff og teknologiske løsninger, men trolig også av industriens organisering, politiske avgjørelser, holdninger, kommunikasjon og forståelse mellom ulike yrkesgrupper. Min doktorgrad er et forsøk på å forbedre sistnevnte, og å redefinere hva som er relevant kunnskap når man står ovenfor komplekse utfordringer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå