Balladen om Trondheims tap

Heidi, Credo og Geitmyra er klare til å ta imot elevene, og bidra til at de i hvert fall ikke blir sånne som tror at mat ikke er viktig. Men da må kommunen snu, skriver matkjendis Andreas Viestad.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

En gang levde det noen mennesker som trodde at mat ikke var viktig. De mente at det var hyggelig og fint med et godt måltid. Gjerne på lørdagen, med gode venner, når ungene var godt plassert foran tv-en med en ferdigpizza. Det viktige, mente disse menneskene, var saker og ting som kunne måles og bygges, gjerne av betong, stål og asfalt.

LES OGSÅ: Får ikke penger på budsjettet: Geitmyra Credo frykter for fremtiden

Disse menneskene var en ny type mennesker, for i uminnelige tider hadde menneskene visst at maten vi spiser var avgjørende for livene våre. Maten har bestemt om vi lever, hvor vi lever, hvordan vi lever – og maten har vært det sosiale møtepunktet, ikke bare på lørdager, men hver eneste dag i livet. Først når vi menneskene måtte skaffe maten vår selv, men like mye i dag, når overfloden truer livene våre, ved at vi så at det kom nye problemer, hvis vi spiste for mye, eller feil, eller ikke selv visste hvordan vi skulle ta gode matvalg og lage maten selv.

Derfor var det antatt at den lille gruppen med mennesker som ikke trodde at mat var viktig, hadde forsvunnet. At de hadde skjønt bedre. Eller dødd ut. Men noen må ha overlevd i Trondheim. Etter bare et års drift med pilotprogrammer i skolen, truet Trondheim kommune med å trekke ut pluggen og legge ned Geitmyra Credo. Er det fordi de ikke liker tilbudet? Nei, tilbakemeldingene fra elever, lærere og skolemyndigheter er overveldende positiv. «Dette trenger vi», sier de. Det handler nok mer om at enkelte ikke skjønner hva undervisningen på matkultursenteret handler om. At det er hyggelig og fint, og sikkert gøy for barna. Men ikke viktig.

LES OGSÅ: Credo-Heidi lærer opp neste generasjon kokker

Geitmyra Credo er et samarbeid mellom Stiftelsen Geitmyra matkultursenter, som har drevet undervisning for barn og unge i ti år i Oslo, og de siste årene også Ringsaker og Kristiansand og kjøkkensjef Heidi Bjerkan, som driver Restaurant Credo. Credo har Michelin-stjerne og er regnet som en viktig restaurant, også internasjonalt, med sin kombinasjon av gastronomi på høyt plan og fokus på bærekraft. Heidi er en «poster girl» for Trondheim, den første man ser på storskjermen på flyplassen når man ankommer.

Hun er på en plass i sin karriere hvor hun kan gjøre hva hun vil, cashe inn, starte opp i Oslo, Dubai og New York. I stedet har hun bestemt seg for å satse på det aller viktigste: At barn og unge får kunnskap om mat, matlaging og bærekraft. Det finnes ingen annen restaurant på dette nivået i hele verden som har en lignende måte å jobbe på. På matkultursenteret får ungene undervisning i henhold til læreplanen i mat- og helsefaget, og flere andre fag. Samtidig får de jobbe med kokkene på Credo, de får oppleve smaking, mestring – og de blir invitert inn på kjøkkenet på en restaurant de fleste av oss drømmer om å besøke. Dette er ikke et tilbud for de få utvalgte. Sammen har vi lagt fram en plan som sikrer alle elevene i Trondheim undervisning på matkultursenteret i løpet av skolegangen.

Hvis de vinner, de som ikke skjønner at mat er viktig – og da særlig for barna – blir Trondheim fattigere, på opplevelser og muligheter for barna, på kunnskap og på penger. Dette med opplevelser er lett å skjønne. Hvem ville ikke hatt lyst til å bli bedre til å lage mat, og attpåtil med kokkene fra Credo? Men det gjelder også muligheter: Samtidig som vi skal satse på praktisk-teoretisk kunnskap, blir elevene tatt fra en av de viktigste eksemplene på nettopp dette. Hvem skal bli den neste mesterkokken som kommunen skal skryte av, om ikke en som i dag er elev? Hvem skal bli den neste engasjerte bonden eller matgründeren, eller sørge for at maten på kantina og sykehjemmet blir bedre? Og ikke minst, tenk hvilket tap dette er for ungene.

Men så er det sånn at de folka som ikke skjønner at mat er viktig, ofte er mest opptatt av penger og regler. Derfor er det paradoksalt at det er skikkelig dyrt å droppe denne undervisningen. Alle barn har lovfestet rett på undervisning i tråd med læreplanen. Den nye læreplanen har ambisiøse kompetansemål i mat og helsefaget, om bærekraft, livsmestring, råvarekunnskap og folkehelse. Mer enn halvparten av lærerne i Norge – også i Trondheim – mangler utdannelse i faget. Skal Trondheim si at man klarer seg uten? Det er rett og slett ikke lov. Alternativet er å iverksette en storstilt kompetanseheving? Det er dyrt. Og det tar tid. I årene som kommer, er det store folkehelseutfordringer som venter oss. Det er enda dyrere.

Det er på tide at kommunen snur. Da er Heidi, Credo og Geitmyra klar til å ta imot elevene, og bidra til at de i hvert fall ikke blir sånne som tror at mat ikke er viktig.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå