Akuttsykepleie, min lidenskap: Adjø og farvel!

Saken oppdateres.

Mye er skrevet om den «krevende» situasjonen vi står i nå, men faktum er at vi ansatte har opplevd – og varslet – om dette flere ganger i året. I desember 2017 skrev Adresseavisen om ansatte som varslet om stor pasientfare og høyt arbeidspress og at ledere på sykehuset måtte gjøre tiltak. Tiltak ble gjort lokalt i akuttmottaket, men effekten av disse blir som en dråpe i havet mot selve hovedproblemet: Helsevesenets manglende kapasitet sammenliknet med behovet.

Tiltak blir da en halvveis brannslukking, heller enn å gjøre omfattende oppgraderinger på selve flaskehalsen: Kapasiteten på sengepostene og i kommunen.

LES OGSÅ: For oss som jobber her, har det blinket rødt lenge

Fagdirektøren sa i avisa i sommer at sykehuset er godt forberedt og har sengeplasser til 300 covid-positive pasienter. Noen dager senere kom jeg på jobb til et akuttmottak med 50+ pasienter, og rundt ti sengeplasser ledig på sykehuset. Per i dag brukes bare 6 prosent av de nevnte 300 plassene, til covidpasienter. Jeg mener sykehuset holder på å kollapse. Da er det ikke motiverende å «brette opp ermene», som vi får høre til stadighet fra ledelsen.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Man skulle kanskje tro som ansatt at man følte seg hørt når beredskapen økes, men for oss blir dette et slag i ansiktet. Det høres kanskje litt negativt ut, men la meg forklare: Dette gir oss et lite gnist av håp om å ha blitt hørt, men først og fremst betyr gul beredskap for oss «midlertidlig». Gul beredskap er nemlig ikke en varig løsning på et langvarig problem. Av erfaring kommer denne beredskapen til å gå over, og bemannings- og kapasitetsproblemet som var før beredskapen blir gjenopprettet. I avisa kommer vi til å lese at ledelsen sier at alt er avverget, samtidig som vi på gulvet møter opp til et sykehus på randen til nok en varslet kollaps. «Brett opp ermene,» får vi høre enda en gang.

I mine fire år i akuttmottaket har jeg sett 45 til 50 sykepleiere sluttet i et fag de elsker, for å finne en jobb som ikke stjeler livet fra dem. Flere vurderer å slutte utover vinteren. Dette er sykepleiere som brenner for pasientbehandling og akuttmedisin. Høyt arbeidspress over tid, og følelsen av å aldri bli hørt, fører til at ansatte til slutt brenner seg helt ut. Vi får gjentagende beskjed om å sende inn avvik, og å registrere feil så det blir statistikk på problemet. Vi får derimot aldri vite hvor mange tiår vi må varsle før langsiktige endringer blir gjort.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå