Norge er et fint land å bo i. Vi har mange rettigheter og vi har kommet et godt stykke på veien med tanke på LGBTQ+, men, vi har fortsatt en vei å gå.
Selv om Norge ikke har en lov om at det ikke er lov å være LGBTQ+, er det flere som ikke vil komme ut som LGBTQ+ blant annet på grunn av foreldre, familie, venner og samfunn som ikke godtar det. Det er flere som for eksempel blir slått ned på gaten fordi de ikke identifiserer seg som cis eller er heterofil. Er dette rettferdig? At man ikke skal bli akseptert av samfunnet hvis man er seg selv?
Selv kan jeg kjenne på at jeg kan bli litt nervøs når jeg er på byen når det er sent. Jeg kan være redd for at jeg skal ende opp på bakken, slått ned, bare fordi jeg føler meg mer bekvem som gutt, enn som jeg gjorde da folk sa jeg var jente. Dette er ikke en god følelse. Det er ikke rettferdig at de som identifiserer seg som LGBTQ+ ikke skal føle at de passer like godt inn som resten av befolkningen.
Les flere innlegg fra Adresseavisens skrivekonkurranse her!
En dum ting vi gjør, er å dele inn i gutter og jenter blant annet i gym. Selv har jeg opplevd at lærere har sagt «guttene skal på denne siden og spille elefantball, mens jentene skal på den andre siden». Dette begrunner flere med at «guttene er sterkere enn jentene». For det første er ikke dette en god nok grunn. Jenter kan være sterkere enn gutter, og ikke alle gutter er sterke. En annen grunn til at dette er negativt, er at ikke alle identifiserer seg som gutt eller jente. Noen kan identifisere seg som noe imellom eller utenfor disse to kjønnene.
Noen jenter kan også ha ønsker om å høre til «gutte-siden» og noen gutter kan føle de hører til «jente-siden». Flere kan være usikker på hvilken side de skal gå til. Skal de gå til jentesiden, men føle de ikke passer inn? Skal de gå til gutteside og føle de ikke passer inn? Eller kan man bare ha en vilkårlig blanding av mennesker hvor alle kan føle de kan passe inn?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Selv har jeg kjent på følelsen av at man ikke vet hvor man skal gå. Jeg ble tvunget til å gå til jentene, men jeg følte at jeg ikke passet inn. Jeg ville gå til guttene, men det kunne jeg ikke, alle visste at jeg var jente. Men innerst inne visste jeg at jeg ikke var jente. Jeg var gutt. Dette kan ta mye energi. Man kan risikere å ikke føle seg tilpass på skolen, fordi det blir delt inn i grupper hvor man ikke vet hvor man hører til. Hvorfor skal vi dele inn i gutter og jenter? Barn blir introdusert til denne inndelingen så tidlig som barnehagen. Vi lærer opp barn til at jenter og gutter skal være for seg selv. Hvorfor?
Noe annet som kan få folk til å føle seg utilpass, er at vi kun har herre- og dametoalett. Det er ikke alle som identifiserer seg som dame eller mann, hvor skal de gå på do da? Hva er egentlig grunnen til at vi har en do for herrer og en do for damer? Eneste forskjellen på toalettene er at herretoalettene har pissoar. Hver do er separat, og man sitter for seg selv. Eneste gangen man er sammen er når man vasker hendene. Er det virkelig så viktig å ha to likedanne toaletter, men med to forskjellige skilt på døra?
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Noe vi kan gjøre for at alle skal føle seg inkludert, kan blant annet være å få et ekstra toalett på offentlige steder. Dette toalettet kan være fellestoalett. I stedet for at folk skal føle seg presset til enten å gå på herretoalettet eller dametoalettet, kan man gå på denne doen. Vi kan også slutte med å dele opp i gutter og jenter blant annet i gym og andre aktiviteter. Det siste er at vi kan være flinkere med å undervise om seksualitet og identitet. Dette kan skape mer kunnskap og bevissthet rundt temaet, og kan derfor føre til mer forståelse over andre mennesker. Dette kan føre til mindre diskriminering og mobbing av LGBTQ+.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!