Hva skal vi med en internasjonal mannsdag?

  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Fredag 19. november var den internasjonale mannsdagen, en årlig merkedag som Adresseavisen i år, ut fra det jeg kunne se, ikke fant det verdt å nevne. Det kan virke som om samfunnsdebattant Kjetil Rolness har noe rett når han sier: «Intet kvinneproblem er for lite eller for søkt til å bli et samfunnsproblem. Intet mannsproblem er for stort til å overses». En skulle tro det var nok av stoff å ta av på en slik dag, da det vitterlig er store kjønnsforskjeller i mange deler av samfunnet vårt.

Statlig familie- og likestillingspolitikk favoriserer i dag kvinner og mødre delvis på bekostning av likeverd og likestilling for menn og fedre, skriver Tormod Overland (Frp).  Foto: Privat

LES OGSÅ: Partnerjakt kan ses på som en økonomisk transaksjon

To av tre som begår selvmord er menn. Én av fire menn er barnløse ved 40 års alder. Tre av fire straffede er menn. Menn begår oftere mer alvorlig kriminalitet. 20 ganger så mange menn som kvinner soner i fengsel. Menn er enn så lenge fortsatt i flertall i lederstillinger på noen områder i samfunnet vårt, men de er også på bunnen av samfunnet. I de skitneste, skadeligste og farligste yrkene. Nesten alle som dør på jobb er menn. Likestillingslovens §1 slår fast at: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling». Er loven da en reell likestillingslov? Ni av ti kjønnsforskere er kvinner, alle har et kvinneperspektiv. Hvordan påvirker dette kunnskapen om menn og likestilling?

Mange gutter har oppvekst- og skoleutfordringer, i det som har utviklet seg til svært kvinnedominerte oppvekst- og undervisningsmiljøer, og mangel på positive mannlige rollemodeller. Av 306 400 studenter i Norge i 2020 var 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Likevel gir 123 studier kjønnspoeng til jenter, mens kun ti studier gir tilsvarende kjønnspoeng til gutter. Guttene gjør det dårligere på skolen enn jentene, men vi har ingen nasjonal politikk for å redusere kjønnsforskjellen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er modne kvinner for kresne?

Statlig familie- og likestillingspolitikk favoriserer i dag kvinner og mødre delvis på bekostning av likeverd og likestilling for menn og fedre. De opplever ved samlivsbrudd at samfunnet gir kvinnene rett til å sabotere samværsavtaler. 12 000 fedre får ikke se barna sine i løpet av et helt år. 12 000 barn får ikke se sine fedre i løpet av et helt år. 50 000 fedre får ikke se sine barn månedlig. 50 000 barn får ikke se sine fedre månedlig.

Forskning viser hvor skadelig det er for barna å ikke få ha omgang med begge foreldre. Vi vet nå at likestilt foreldreansvar og delt bosted er best for barnet etter samlivsbrudd. Spesielt mellom foreldre med høyt konfliktnivå er delt bosted viktig, slik at barnet får bruke like mye tid hos far som hos mor. Delt bosted fører til mindre stress og emosjonell usikkerhet for barnet, og er derfor godt psykisk helsevern.

Alt dette og mer til kunne Adresseavisen bidratt til å reise debatt om på en slik dag, men de valgte å ikke gjøre det. Til Adresseavisens forsvar skal det sies at kommentator Trygve Lundemo kom litt inn på noen av problemstillingene ovenfor i sin lørdagskommentar den 20. november, dog uten å sette det i kontekst av den internasjonale mannsdagen. Jeg venter nå i spenning på å se Adresseavisens omtale av den internasjonale kvinnedagen den 8. mars.

Heldigvis er det også positive tegn i tiden som kan gi håp om økt likestilling mellom menn og kvinner. Det er en ny barnelov på trappene, som kanskje kan rette opp noen av dagens skjevheter og diskriminering av menn som omsorgspersoner. Regjeringen skal også nedsette et nytt mannsutvalg som skal se på menns utfordringer. Det er oppløftende å se at kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) nå uttaler: «For likestillingskampens legitimitet må vi også snakke mer om det som er menns utfordringer».

I statsråd fredag 19. november ble det omsider klart at Bjørn Erik Thon blir den første mannen noensinne, siden ombudet ble opprettet i 1978, til å bekle rollen som likestillingsombud. Kanskje er tiden snart moden for en kjønnsnøytral likestillingslov også? Det har tross alt skjedd endringer i samfunnet vårt siden denne loven ble vedtatt i 1978.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå