Det er viktig for meg å være stemmen til de som må tie!

Sonia Ahmadi Grunnlegger og leder for Norsk-Afghanske Kvinner for Endring  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Vold mot kvinner og jenter er dessverre et utbredt og ødeleggende menneskerettighetsbrudd som fortsatt eksister i vår verden i dag. Mens verden kjemper for mer likestilling og kjønnsbalanse, finnes det fortsatt land der kvinner ikke har tilgang til sine grunnleggende menneskerettigheter. I Afghanistan, som er rangert som verdens verste land for kvinner, og som er landet jeg er født i, opplever ni av ti kvinner minst én form for partnervold i løpet av livet. FNs rapporter viser at siden Talibans maktovertakelse har tilgangen til tjenester for volds- og overgrepsofre blitt betydelig redusert mens behovene for disse tjenestene har økt.

LES OGSÅ: Sonia ble pisket av Taliban som 12-åring - nå kjemper hun en kamp for afghanske kvinneaktivister

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Etter maktovertakelsen 15. august i år har Taliban ved flere anledninger hevdet at de har endret seg. De er ikke det samme brutale Taliban som på 1990-tallet. Denne gangen skal de ikke undertrykke, torturere og diskriminere. I praksis har de gjort det motsatte. Rapporter viser at Taliban har begått flere menneskerettighetsbrudd i den korte perioden de har sittet ved makten, blant annet ved å nekte jenter og kvinner retten til utdanning og jobb. Kvinner utgjør halvparten av den afghanske befolkningen. Tar du retten til utdanning og jobb fra halve samfunnet, har du allerede redusert landets mulighet til å lykkes politisk, økonomisk og samfunnsmessig og har økt muligheten til at kvinner blir utsatt for vold og overgrep.

LES OGSÅ: Faizi fra Heimdal var en av de siste som fløy ut fra Kabul

De siste 20 årene har afghanske kvinner tatt utdanning, jobbet og deltatt i samfunnet, politikken og landets økonomiske vekst. En hel generasjon av kvinner har fått smaken på demokrati, frihet og liberale verdier. Før Talibans overtakelsen hadde Afghanistan kvinnelige politikere, advokater, politi, ingeniører, kunstnere, sangere, artister, journalister og idrettsutøvere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette til tross for en svært korrupt og diskriminerende regjering. Taliban vil frata kvinner muligheten til å ta utdanning, jobbe og delta i politikken. Hvis kvinner ikke gjør det, så får de heller ikke være med i beslutningsprosesser. Dette vil ha store negative konsekvenser for deres kamp for likestilling og for avskaffelse av vold mot kvinner og jenter i Afghanistan. Afghanske kvinner kan og må delta i samfunnet, statsbyggingen, politikken, og arbeidslivet - deres deltakelse vil ikke bare gagne hele det afghanske samfunnet, men vil også hjelpe i arbeidet for å redusere vold og overgrep mot kvinner som stort sett forblir urapportert.

LES OGSÅ: Leder Adresseavisen: Den 20 år lange militære intervensjonen i Afghanistan, med USA og Nato i spissen, har endt opp som en gedigen fiasko

Som en kvinne som ikke ville hatt muligheten til å heve min stemme i offentligheten i dagens Afghanistan, håper jeg at vi ikke glemmer afghanske kvinner. Det er fortsatt mye vi kan gjøre. Vi kan støtte afghanske kvinner og jenter blant annet ved å lære mer om deres situasjon og det som skjer i Talibans Afghanistan, spre bevisstheten og informasjonen og donere til organisasjoner som hjelper afghanske kvinner. Vi må stå i solidaritet med de som er tvunget til å tie. De som nok en gang er nektet retten til utdanning, jobb og samfunnsdeltakelse. Vi må være deres stemme og ikke la afghanske kvinner blir glemt når medieomtalen stilner.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå