Statsråden svarer: Flere unge må bli kvalifisert til utdanning og jobb

Statsråd Tonje Brenna svarer i dette innlegget på utfordringene fra den tidligere skolelederen Arve Kjøstvedt.  

Saken oppdateres.

Norsk nærings- og samfunnsliv trenger flere fagarbeidere for å beholde en bærekraftigvelferdsstat, og en industri i verdenstoppen. For å nå det målet, må vi gjøre et krafttak for yrkesfag. Men minst like viktig er det at flere av dem som begynner på yrkesfaglig utdanning fullfører. Vi svikter elevene når vi sender dem inn i et utdanningsløp de i realiteten ikke kan fullføre. I 2020 var det 7 000 søkere som stod uten læreplass.

Arve Kjøstvedt kommer i Adressa med tre utfordringer til meg. Han sier antallet elever på yrkesfag må opp, adgangen til å ta privatisteksamen må begrenses, og han er bekymret for at russefeiringen er for tett på eksamen.

LES KJØSTVEDTS KRONIKK: Tre utfordringer til Brenna

Et viktig tiltak for å få flere til å fullføre en yrkesfaglig utdanning er at vi må ha læreplass til alle. Skal vi lykkes med det, må samarbeidet mellom skolene og bedriftene bli bedre. Vi foreslår derfor en økning på 113,5 mill. kroner i budsjettet for 2022, for å bidra til at flere tar samarbeidet på alvor og mobiliserer flere læreplasser. I tillegg må vi bedre oppfølgingen av elevene på veien fra skole og ut i bedrift. Til sammen vil fylkeskommunene få 370 mill. kroner til arbeidet for flere læreplasser. Jeg er også opptatt av at vi må utdanne ungdom til det arbeidslivet trenger og etterspør. Kanskje bør vi være mindre opptatt av hvor mange elever som kommer inn på førstevalget sitt og mer opptatt av at fylkeskommunen har opplæringstilbud som er tilpasset arbeidslivet i regionen.

Vi vil også jobbe videre med en strategi for videregående skole, som handler om å gjøre elevene bedre kvalifisert: Unge skal ikke bare fullføre, men også bli kvalifisert på den høyere utdanningen og det arbeidslivet som venter. Elevene må bli reelt studieforberedt, det må være en sammenheng mellom innholdet i videregående skole og innholdet i høyere utdanning.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Det henger sammen med den andre utfordringen, nemlig antallet elever som tar eksamen som privatist. Privatistordningen var ment å gi de som ikke har bestått videregående opplæring, en sjanse til å oppnå vitnemål. Da er det noe paradoksalt ved at mange elever ender opp som privatist etter endt skolegang, og elevene må ut med tusenvis av kroner til privatundervisning. Da kan vi jo ikke snakke om at vi videregående skole kvalifiserer elevene til høyere utdanning. Det har oppstått et kjempemarked i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning, dels som følge av opptakskrav til høyere utdanning og dels som følge av manglende relevans og kvalitet på videregående skole. Dette er en privatisering vi må få bukt med i løpet av de neste årene. Samtidig vet vi at dette er komplisert og må utredes, og det er vi i gang med.

Det er viktig at skolene og fylkeskommunene legger til rette for god læring fra første dag på videregående. Nå kommer fullføringsretten som gir fylkeskommunene og skolene en mulighet til å gi elevene en tilpasset opplæring helt fram til sluttkompetanse uten å «kaste dem ut» når retten er oppbrukt. Det betyr også at satsing på det godt læringsmiljø, laget rundt elevene og psykisk helse hos ungdom må være et viktig satsingsområde i de offentlige videregående skolene. Fullført videregående opplæring er en forutsetning for varig tilknytning til arbeidslivet i Norge i dag. Derfor er det viktigste målet nettopp det, at flere av våre barn og unge må lære mer, og være bedre forberedt på det som venter etter endt skolegang. Og apropos det. Etter endt skolegang vil også valget mellom å delta på fest eller å prioritere andre ting, dukke opp. Jeg kommer ikke til ta det valget for ungdommene våre, verken nå eller siden. Det må de lære å prioritere selv. Derfor kommer jeg ikke til å flytte eksamen av hensyn til russetiden.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå