Det tar du med fastlegen

Underfinansieringen i fastlegeordningen er årsaken til at vi har havnet i uføret der vi er i dag med legemangel, skriver Anders Rosvoldaunet, fastlege og tillitsvalgt i Allmennlegeforeningen.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Hørt det før? Om du har vært innom en sykehuspoliklinikk eller en legevakt i Norge i løpet av de siste årene og spurt om noe som bare er litt på siden av timens spesifikke tema er dette en hyppig gjentatt strofe. Det samme hører man også gjerne i den siste samtalen med sykehuslegen idet man skrives ut etter en sykehusinnleggelse.

«Alle trenger fastlegen», heter Legeforeningens slagord for fastlegeordningen. Men hva skjer når man ikke lenger har det man trenger?

LES OGSÅ: Hvorfor trenger vi fastlegen?

Trondheim kommune har i dag erklært «midlertidig legemangel». Byens fastleger teller omtrent 190 leger. Antallet har vokst kraftig de senere årene, men langt fra nok. Kun én lege har ledig kapasitet i skrivende stund, og det til drøyt 140 pasienter. Dette i en kommune med cirka 210 000 innbyggere, og en befolkningsvekst på 368 personer i måneden første halvår av 2021.

I Trondheim kommune er nær sagt alle fastleger selvstendig næringsdrivende. Allmennlegeforeningen er av den oppfatning at næringsdrift er den mest effektive måten å organisere fastlegetjenesten på. En kommunal eller statlig fastlegeordning vil kreve langt flere administrative ressurser, men ikke minst langt flere ansatte leger. Som selvstendig næringsdrivende har fastlegene ansvar for egne lokaler, ansatte, pensjon og eventuell sykepengeforsikring. Dette gjør fastlegene effektive og fleksible, men også sårbare.

Underfinansieringen i fastlegeordningen er årsaken til at vi har havnet i uføret der vi er i dag med legemangel. Ved innføring av ordningen i 2001 kunne hver enkelt lege betjene langt flere pasienter enn det som er mulig nå. Samhandlingsreformen, med overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene, en aldrende befolkning, samt et samfunn med endrede forventninger bidrar til dette.

LES OGSÅ: Jeg har vært uten fastlege i to år

Det faste «basistilskuddet» fra staten, som var ment å dekke driftsutgifter som leie av lokaler, personale og utstyr har på ingen måte holdt tritt med prisutviklingen, særlig med tanke på at fastlegene kollektivt har redusert sin listelengde drastisk for å kunne tilby omsorgsfull helsehjelp.

Manglende trygghet og følelsen av å stadig måtte løpe raskere fører til at erfarne, gode leger slutter eller sterkt vurderer å slutte. Dette er et katastrofalt tap av kompetanse. Samtidig vegrer yngre kolleger seg fra å gå inn i fastlegehjemler, da det er lite fristende å stige om bord i et potensielt synkende skip.

Selv om det er staten som i grunn står for finansieringen gjennom «basistilskuddet», er det likevel kommunen som har det overordnede ansvaret for å tilby fastlegetjenester til kommunens innbyggere. Om få dager kan vi ha null ledig bufferkapasitet i ordningen i Trondheim. Vi risikerer da en dominoeffekt om én eller flere leger brått blir syke eller blir borte av andre årsaker. Pasientene som trenger akutt hjelp, vil da måtte oppsøke legevakten, men kapasiteten der er selvsagt også begrenset.

For pasienter som ikke har akutte behov, ser det enda mer dystert ut. For alle trenger fastlegen, du vet bare ikke når.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå