«Riv skiten», eller?

Innleggsforfatteren skriver at ikke alle gamle hus er umistelige, og at det gamle trehuset som er tilpasset nybygger til K.U.K. godt kunne vært revet,  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Jeg har med begeistring fulgt med på bygging og etablering det nye kunstsenteret i Kjøpmannsgata – K.U.K. Her har den dyktige kunstneren Kjell-Erik Killi Olsen fått til noe som alle ønsker velkommen. I Adressa mandag 29. november hyller Trygve Lundemo prosjektets arkitektoniske kvaliteter. I særlig grad poengteres bevaringen av trehuset ved siden av (nr. 36) og nybyggets tilpasning til det bevaringsverdige trehuset på nabotomten.

Lundemo er opptatt av bevaring av «umistelige» bygninger i byen. Han er sikkert nok en «stein i skoen» for mange såkalte utbyggere, og det er bra at den stemmen finnes. Jeg synes likevel at perspektivet i denne bevarings- argumentasjonen blir noe smalt. Det kan nesten virke som noen tar på seg oppgaven å bevare alle trehus i Midtbyen, og at et bygg som er mer enn hundre år gammelt, automatisk er bevaringsverdig.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gode byer trenger spor av fortid

En litt mer pragmatisk innfallsvinkel kan være at sammenhengende bymiljø, som Ilsvikøra, Bakklandet og Sanden faktisk er helt umistelige. Enkeltstående bevaringsverdige hus omgitt av nyere, høyere og til dels moderne arkitektur bør kanskje vike plassen? Jeg mener at dette trehuset der jeg kjøpte løpesko for noen år siden, ikke er umistelig.

LES OGSÅ GJESTEKOMMENTAREN: Slik river du en historisk bygård

Tilpasningen av nybygget K. U. K med hensyn til høyde og takvinkel er elegant, men i overkant pietistisk. Så viktig er ikke dette trehuset, det kunne meget vel ha blitt revet. Til slutt håper jeg at uttrykket «riv skiten» fra nå av bør ansees som oppbrukt. Det var treffende på 70-tallet da jeg som arkitektstudent støttet bevaring av Bakklandet. Men i dag tror jeg svært få vil kalle gamle hus «skit».

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå