Mistenkte barn må ha bedre rettssikkerhet

Barn er fortsatt for dårlig ivaretatt i møte med rettsvesenet, selv 27 år etter «Drapet i akebakken».

Barneombudet er bekymret fir rettssikkerheten til barn som avhøres i straffesaker. Her fra NRK-dokumentaren om Silje-saken.  Foto: NRK

Saken oppdateres.

Silje-saken» viser hvordan avhør av mindreårige ikke skal gjennomføres. Barn som bringes inn til avhør hos politiet som mistenkt i en straffesak, er sårbare og påvirkelige. Det er åpenbart en maktubalanse mellom barn og politi i en avhørssituasjon.

LES OGSÅ: En politiskandale i Silje-saken

Barn som er mistenkt for en straffbar handling, har egne rettigheter som er ment å utjevne styrkeforhold og beskytte grunnleggende rettsprinsipper. Fravær av forsvarer eller støtte fra voksne som forstår hva avhørsprosessen innebærer, bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Samtidig er forståelse for barnets situasjon og hvordan man best snakker med et sårbart barn helt sentralt for å kunne ivareta både barnets beste og rettssikkerheten.

LES OGSÅ: Statsadvokaten ber om nye etterforskning

I dag har politiet bedre avhørsmetodikk enn i 1994. Men dessverre er det fortsatt ikke uvanlig at barn møter politi i avhør som mangler barnefaglig kompetanse. Eller at de avhøres uten forsvarer eller verge til stede. Det har vært flere saker de siste årene, der det har vært en «glidende overgang» mellom vitneavhør og avhør av mindreårige som mistenkt. I ett tilfelle ble to politietterforskere felt av Spesialenheten for politisaker, fordi de fortsatte avhøret uten advokat eller verge etter at det kom frem opplysninger som gjorde barnet til mistenkt. Da burde de ha stoppet avhøret, informert om rettigheter, innkalt verge og advokat. Det gjorde de ikke.

De siste tiårene har det vært en positiv utvikling i hvordan vi ivaretar barn som er fornærmet i straffesaker. Det er opprettet egne barnehus hvor avhør av barn som er fornærmet eller vitne gjennomføres etter særlige regler og på en måte som ivaretar barna. Der er det et barnevennlig miljø og ansatte med spesiell kompetanse. Instansene som skal ivareta barnet sitter sammen, og barnet avhøres av spesialtrente politietterforskere. De benytter en egen avhørsmodell utviklet for barn i sårbare situasjoner, som tar hensyn til barnets alder og modenhet.

LES OGSÅ: Politiet i Trondheim gjorde barna urett

Det har dessverre ikke vært en tilsvarende utvikling for avhør av barn som er mistenkt for lovbrudd. De fleste mistenkte blir fortsatt avhørt i et system tilpasset voksne, selv om disse barna i mange tilfeller kan være svært sårbare. Når man er mistenkt i en straffesak er det en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti å kunne forstå hva som foregår. Barn trenger tilpasset informasjon. Det er det mangel på i barns møte med politiet i dag. Det er ikke uvanlig at ungdom i etterkant av et avhør beskriver at de forsto lite av hva som foregikk.

Barneombudet kjenner til ungdommer som sier at de har svart på politiets spørsmål uten at de har forstått hva det innebærer. Noen har også takket nei til å tilkalle foreldre eller verge fordi de er redde for represalier. Da blir barnet stående i en vanskelig situasjon de ikke nødvendigvis forstår rekkevidden av. Slik skal det ikke være.

Loven må sikre at barna alltid har en voksen til stede for å ivareta sine rettigheter, helst en advokat. Like viktig er det at de som etterforsker og avhører mistenkte barn får bedre opplæring, tilegner seg barnefaglig kompetanse og har forståelse for barns sårbarhet.

Flere andre land har egne systemer for behandling av barn i rettssystemet. Barneombudet mener det er på høy tid at Justisdepartementet gjennomgår reglene slik at de tilpasses barn i sårbare situasjoner, slik FNs barnekonvensjon krever. Et alternativ som bør utredes er om rammene og metodene for barnehusene kan utvides slik at mistenkte barn i alvorlige straffesaker også kan ivaretas der.

Da ny straffeprosesslov var på høring i 2017, påpekte Barneombudet at barns rettssikkerhet ikke var godt nok ivaretatt verken i dagens praksis eller i lovforslaget. Siden har det ikke skjedd stort. Justis- og beredskapsdepartementet bør snarest ferdigstille arbeidet med straffeprosessloven. Den bør også få et eget barnekapittel. Det fremgår klart av både norsk og internasjonal rett at barn er å anse som en særlig sårbar gruppe. Barns rettigheter i strafferetten må reguleres med dette for øyet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå