Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har betydning for hvor vegen skal gå 

Kommunene og Statens vegvesen legger ulik vekt på samfunnsøkonomiske forhold når de velger veitrasé, viser rapport. Her fra Klett-utbyggingen.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

I en studie av 97 vegprosjekter så vi at de aller fleste har større kostnader enn hva investeringene er ventet å gi samfunnet i økt nytte. Vi finner imidlertid at de vegtraseene som anbefales og realiseres, er relativt lønnsomme sammenlignet med prosjektenes alternative traseer.

Veginvesteringer fører alltid med seg diskusjoner om prioriteringer og pengebruk er hensiktsmessig. Som også vår studie og mange tidligere studier har vist, har ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet særlig betydning for hvilke vegprosjekter som blir prioritert. Vår studie viser imidlertid at lønnsomhet lenge har vært prioritert i valg av alternativer innenfor hvert vegprosjekt.

LES OGSÅ: Nå er det vanlige veiers tur

Aktørene høster jevnlig kritikk fra både politiske partier og miljøorganisasjoner for blant annet ikke å ta tilstrekkelig hensyn til natur og dyrka mark når veger bygges. Tilsvarende debatter ser man om nytten og kostnader ved innføring av 120 km/t fartsgrense. Myndighetene har slik sett en rekke verktøy for å påvirke betydningen en veg har. Statens vegvesen har også fått kritikk for å gjennomføre samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter, og det har blitt hevdet at Nye Veier prioriterer annerledes. Selve prosjektvalget er imidlertid et politisk valg.

I en rapport fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU har vi analysert 97 vegprosjekter som gjennomgikk konsekvensutredning i perioden fra 2006 til 2020 for å undersøke hvilke, om noen, prissatte- og ikke-prissatte virkninger Statens vegvesen har vektlagt ved sin anbefaling av trasé til kommunene. Totalt var det utredet 684 alternativer for de 97 prosjektene.

LES OGSÅ: Frykter at liv går tap på omkjøringsveien

Valg av vegtrasé og vegutforming, som gjøres gjennom kommunedelplanprosessen, kan ha stor innvirkning på prosjektets kostnader og nyttevirkninger. For å vurdere ulike traseer opp mot hverandre, gjennomføres det normalt en konsekvensutredning på dette tidspunktet i planleggingsprosessen. En konsekvensutredning er en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte- og ikke-prissatte virkninger ved ulike vegtraseer innenfor samme prosjekt. Gjennom utredningen kommer Statens vegvesen normalt frem til en anbefaling av hvilken trasé de berørte kommunene bør velge.

LES OGSÅ: Stavåbrua på E6 i Rennebu ble stengt for kjøretøy

Vi finner at Statens vegvesen vektlegger alternativenes netto nytte ved sin anbefaling av vegtrasé, altså differansen mellom prissatte nyttevirkninger og kostnader ved et alternativ. En vektlegging av netto nytte alene kan potensielt gå på bekostning av andre hensyn, som lokale behov, jordvern, kulturminner og andre ikke-prissatte konsekvenser. Analysene viser imidlertid at Statens vegvesen også vektlegger ikke-prissatte virkninger i sine anbefalinger.

I et utvalg på 47 prosjekter har vi også undersøkt hvilken løsning som ble vedtatt i de berørte kommunene. Kommunene avviker en rekke ganger fra Statens vegvesens anbefaling av vegtrasé når kommunedelplanene vedtas. Likevel velger også de ofte nokså lønnsomme vegtraseer, men resultatene indikerer at de i større grad enn Statens vegvesen prioriterer ikke-prissatte virkninger. Dette kan tyde på at kommunene bryr seg mer om lokale forhold enn Statens vegvesen, da vurderingen av ikke-prissatte virkninger konsentrerer seg om lokale forhold rundt utbyggingsområdet, mens netto nytte gir en samlet vurdering av prissatte nyttevirkninger og kostnader for samfunnet som helhet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå