Vi trenger ikke ny styringsform i Trondheim

Vi mener at politikerne bør konsentrere seg om gjøre tjenestene bedre for folk enn å bruke tid og penger på å endre styreform, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Trondheim styres etter formannskapsmodellen. De fleste partiene i bystyret er representert i formannskapet, som er den øverste politiske myndighet mellom bystyremøtene. Rita Ottervik sa før jul at hun vil kjempe for å innføre en parlamentarisk styreform, slik Oslo og Bergen har. Høyres Trygve Bragstad mener at Ap bør gjennomføre dette i en avtale med Høyre før neste valg. Vi mener at politikerne bør konsentrere seg om gjøre tjenestene bedre for folk enn å bruke tid og penger på å endre styreform.

LES OGSÅ: Vil Ap ha byregjering, må de gjøre mer

Det er naturlig at det er H og Ap som er ivrigst for parlamentarisme i kommuner, en styringsmodell som stimulerer konflikt og polarisering. Som i rikspolitikken blir det en posisjon og opposisjon. Opposisjonens rolle blir å gå etter maktpartiene. Trygve Bragstad skriver litt nedsettende om formannskapet at det er et «konsensusorgan», altså at partiene forsøker å bli enige. Etter vår mening er dette et stort fortrinn for vår modell å organisere lokalstyret på. I en forholdsvis liten by som Trondheim er innbyggerne tjent med at politikerne samler seg om løsninger, i stedet for å skape motsetninger.

Pandemien har vist hvor viktig dette er. Det er formannskapet som har vedtatt lokale smitteverntiltak. Dette betyr at alle partiene har stått sammen. Vi tror legitimiteten til inngripende tiltak blir større i befolkningen om de kommer fra samtlige partier, og er fattet etter åpne diskusjoner som alle kan følge. Også formannskapsmodellen har partier som er i posisjon og i opposisjon.

LES OGSÅ: Hvem styrer dette landet, egentlig?

Men i mange saker kan partier bli enige på tvers av disse skillene. Det skjer ofte i Trondheim, og gir muligheter for ulike typer flertall i saker. Det blir mindre konflikt, og det tror vi tjener innbyggerne. Dagens styringsmodell i Trondheim gir mindre partier innflytelse. I en modell som Oslo vil mindre partier som ikke er i en byregjering, ha svært liten innflytelse. Det er en styrke for demokratiet at mange stemmer fra velgerne kommer fram i besluttende organer.

Formannskapet velges for fire år. I Oslo og Bergen kan bystyret avsette byregjeringen når de måtte ønske. Dette gir etter vår mening mindre stabilitet i politikken og mer politisk spill. Ottervik og Bragstad mener at dagens system kan gi administrasjonen mer synlighet og makt enn politikerne. Etter vår oppfatning skjer dette hvis politikerne lar det skje. Det er opp til politikerne å fylle maktrommet. Det må for eksempel ikke være tvil om at det er politikerne som bestemmer koronatiltakene, ikke kommunedirektør Morten Wolden.

Det er mange andre utfordringer med et parlamentarisk system, som lukkethet i prosessene og økonomi. Det lar vi ligge her. Våre partier har ikke behandlet program for neste periode, så disse synspunktene står for egen regning.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå