Er det bærekraftig å handle?

Vi ønsker å påvirke. Vi vil være til stede. Derfor har norsk havbruksnæring klart å presse Brasil til å bli mer bærekraftig.

  Foto: Sjømat Norge

Saken oppdateres.

Fremtiden i våre hender presenterte nylig tall om bruk av soya i norsk laks i et leserinnlegg her i Adresseavisen. Påstanden er at mengden har økt betraktelig fra 2017 – 2020, og at det ikke er bra å handle med Brasil. Vi vil gjerne kommentere leserinnlegget, og mener det har feil og misforståelser. Etter å ha sjekket med samtlige selskap som importerer soya til bruk i norsk laks, er det store variasjoner i bruken av soya. Selskapene melder og om at mengden soya går ned, næringen går over til alternative fôringredienser.

LES OGSÅ: Vi må få mer åpenhet om koronatiltakene

Noen selskap har valgt å slutte handelen med Brasil, andre velger derimot å fortsatt handle. Årsaken er svært enkel. Vi lever i en verden som handler med hverandre og ved å være til stede kan vi påvirke. Som Fremtiden i våre hender selv påpeker, næringen har vært banebrytende. Vi har fått brasilianske soyaprodusenter som handler med fôrselskap i Norge, til å stoppe all avskoging hos alle sine soyabønder. I tillegg har vi presset leverandørene til å bli avskogingsfrie i hele sin verdikjede. Det betyr at alle bønder som produserer soya til norske selskap, heller ikke kan hogge ned regnskog og produsere soya til andre oppkjøpere, som ikke stiller noen miljøkrav. Regnskogfondet sier dette vil endre spillereglene for bærekraftige verdikjeder internasjonalt, og brasilianske miljøvernere bruker dette som eksempel på hva andre soyadyrkere bør gjøre.

Nye og kortreiste fôringredienser er noe norsk havbruksnæring jobber med. Å handle med Brasil er viktig, men samtidig er det og mulig å finne andre løsninger på lang sikt. Derfor har Sjømat Norge sammen med fôrselskapene og Bellona signert Råvareløftet. Frem mot 2030 blir det en sentral utfordring å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessige riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som vi sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft. I Råvareløftet ser vi på nye ingredienser som for eksempel blåskjell, alger, insekter, krill med mer. Å fase totalt ut soya i 2022 er utfordrende, da det ennå ikke er gode nok alternativ i store nok mengder til det volumet fôr norsk laks trenger.

KOMMENTAR: Denne mistilliten kan også bli norsk

Med andre ord. Vi handler og setter tydelige krav, samtidig som vi tar initiativ til nye løsninger. Det å trekke seg helt ut og gjøre som Fremtiden i våre hender ønsker, vil være svært negativt, noe miljøvernorganisasjoner selv i Brasil er tydelige på. Fordi da vil andre brasilianske bønder se at de som lar være å hogge skog, de mister salg og kontrakter. Vi er en del av verden, og ønsker å presse Brasil til å bli mer bærekraftig.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå