En elevs skolehverdag i trafikklyssystemet

- Ungdommer har levd med korona og dens konsekvenser i to år nå. To lange og krevende år, skriver Linda Elfareh i dette debatinnlegget.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Mange tenker nok at hjemmeskole betyr større frihet til å kunne gjøre hva man vil. At eleven kan bruke mer tid på mobilen, mer tid med venner, eller velge og vrake som en vil mellom tid på Netflix og gaming. En tenårings drøm kan noen tro. Men dette er som jeg skriver, en drøm, ikke sannheten. Ikke engang nærheten av sannheten.

Ungdommer har levd med korona og dens konsekvenser i to år nå. To lange og krevende år. En av konsekvensene er dette såkalte trafikksystemet. Et system som i teorien ikke er dum, men som dessverre ikke fungerer i praksis. Når lyset er rødt betyr dette tap av forutsigbarhet, trygghet og muligheten til en normal skolehverdag. Klassene blir delt i to hvor det vekselvis byttes på hvilken pulje som er hjemme over skjermen og hvilken som er på skolen. En ikke så dum løsning i en kjip situasjon når man leser det sånn. Men når den skolehverdagen blir til uker, som videre igjen blir til måneder som til slutt har blitt til år, tærer dette veldig på både psyken og læringsutbyttet til elever.

LES OGSÅ: Mistrivsel og dårligere prestasjoner på rødt nivå

Med rødt nivå mister vi det trygge læringsmiljøet på skolen, men blir fortsatt holdt til de samme standardene som om vi var i et klasserom med en lærer som ser oss. I et klasserom ser læreren oss som individer, ikke som PC-skjermer med avskrudde kamera. Det virker nesten umulig for lærerne å kombinere digital og fysisk undervisning. Elevene får ikke ordentlig undervisning hjemme, noe som fører til at de trenger ekstra oppfølging de dagene de er på skolen. Der blir de da møtt av en lærer som bare kan gi de halvparten av oppmerksomheten de trenger, siden de også må undervise digitalt. Og slik veksler det. På skolen får vi innleveringer for å vise at vi har forstått fagstoffet, hjemme får vi innleveringer bare for å bevise at vi har jobbet. Det er ond sirkel der endeproduktet er utbrente lærere og demotiverte elever.

Noe som kunne ha hjulpet med frustrasjonen – både hos elev og lærer– er å la elevenes stemme bli hørt. La oss gi tilbakemelding på nettundervisningen, og komme med ideer og forslag for å skape et mer engasjerende læringsmiljø. La oss få hjelpe læreren, når læreren har for mange å hjelpe. Målet er jo at skolen skal være en plass som gir elevene en følelse av mestring, samhold og læring. Og på rødt nivå kan dette virke vanskelig for de fleste, men overkommelig når normalen er tilbake. Men for noen kommer aldri denne normalen tilbake. Det er ikke alltid rødt på skolene, men det blir det for elevene som stopper helt opp og henger bak.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå