Når kommer arkitekturopprøret til Trondheim?

innleggsforfatteren etterlyser mer engasjement blant arkitektene om byens utbygging.  Foto: Adrsseavisen

Saken oppdateres.

Nye boliger – form og utførelse, beliggenhet og som ledd i den totale byutvikling – er ikke bare en sak for utbyggerne og deres interesser. Det angår beboere, naboer og alle som er opptatt av bybildet og de kvaliteter det bør inneholde.

LES OGSÅ: Hva er poenget med reguleringsplanen når den ikke blir fulgt

I hovedstaden har det i lengre tid foregått et såkalt arkitektopprør. Det har initiert et opinionsengasjement som etter hvert har inkludert mer enn bare den del som er arkitektens oppgave. Og det har smittet utenfor hovedstadens grenser. Det synes som det er et engasjement som er tatt på alvor, langt inn i de rom hvor beslutningene tas.

Nylig ble arkitektopprørets første pris tildelt et nytt område i Fredrikstad, hvor blant annet utformingen av en plass for allmennheten er sentral. «Prosjektet hadde kvaliteter» uttrykte juryen. Hvor er vi i Trondheim i en slik prosess? Diskuteres de kvaliteter vi ønsker byutviklingen skal inneholde? Svaret er kort, enkelt og beskrivende: Fortetting. Ikke mer enn det.

Les flere saker om byutvikling i Trondheim her.

Men engasjementet i opinionen har etter hvert vist seg som sterke protester mot ulike prosjekter, og med et klart uttrykk for at det er utbyggerne som bestemmer. Det fremstår både ureflektert og useriøst å kun henvise til fortettingsmantraet og antall etasjer. Utsyn, landskap og strøkstilhørighet, nær naturen med særlig tanke på barns lek og det visuelle bybildet er premisser som tydeligvis ikke når frem. Det er nok av eksempler – det siste er at den naturgrønne og meget synbare del av skråningen mot nedre Byåsen skal gis en annen drakt. En grå drakt.

Det er på tide at vi også i Trondheim får et arkitektopprør før verdier vi setter pris på i byen vår, går tapt. Det er i to retninger det kan være naturlig å rette søkelyset: Vi har et stort arkitektmiljø på Gløshaugen. Kommer det noen synspunkter derifra? Ikke et eneste pip.

LES OGSÅ: Dette prosjektet i Midtbyen vil begeistre mange

Det andre er politikerne. Tar de dette alvorlig nok. Undertegnede har vært medlem av bygningsrådet i to perioder. Den første hvor bygningsrådet var et eget organ med en grundig behandling av enkeltprosjekter og den aktuelle helhet. Den andre hvor formannskapet skiftet navn til bygningsråd, og hvor sakene fikk en – jeg tør si – ofte lettvint behandling.

Så står det igjen å se om slike innspill bare blir henvist til nødvendigheten av fortetting. Alle vil se en klok fortetting som nødvendig, men bare en slik henvisning blir for magert. Byen fortjener mer enn kun å være et fortettingsprosjekt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå