Energiloven har ikke gitt billigere kraft

Innleggsforfatteren er uenig med Nikolai Astrup om at energiloven fra 1990 har gitt forbrukerne billigere kraft.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Saken oppdateres.

I politisk kvarter på NRK mandag 17. januar fikk vi høre at energipolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, hevdet at energiloven av 1990 ga forbrukerne billigere kraft enn de hadde i det gamle regimet. Det er flere grunner til å mene at en slik påstand er gal:

LES OGSÅ: Vi krever politisk kontroll over kraftbransjen

  • I det gamle regimet var prissettingen basert på selvkost, mens i det konkurransebaserte regimet etter 1990 er kraft til enhver tid priset etter dyreste enhet i drift. Dette medfører at alle enheter i drift, utenom den dyreste, genererer overskudd. I motsetning til ved selvkostprinsippet får kraftverkene betydelige overskudd i et marked i balanse, og ikke minst i et marked med kraftunderskudd. Grunnrenten av vår vannkraft, som før tilfalt forbrukerne i form av billig kraft, tilfaller nå kraftprodusentene.
  • I det nye markedsbaserte regimet har ikke de små forbrukere direkte adgang til kraftbørsen, men må kjøpe kraften gjennom et strømselgerselskap, som f.eks. Fjordkraft, Tibber, Norges Energi osv. Disse selskapene formidler børsprisen med et eget påslag. Siden det er over 120 slike selskaper som skal holdes i live, er det milliardbeløp som på denne måten belaster kraftprisen til de små kunder.
  • Astrup sammenligner kraftprisen før og etter dereguleringen i 1990 og hevder at det nye regimet ga oss lavere kraftpriser. Dette er ikke en rettferdig sammenligning fordi forholdene før 1990 var preget av høye renter, og at kapitalutgiftene fra de store kraftutbyggingene på 80- og 90-tallet ennå var betydelige, mens man på 90 tallet fikk gleden av nedbetalte kraftverk.

LES OGSÅ: Høye kraftpriser sørget for gode tall for Statkraft

En ulempe ved energiloven er at risikoen for og ulempene med kraftmangel blir liggende på sluttbruker, og ikke på produsent, som vil tjene på den. Det er produsentene som har ansvaret for kraftutbygging og kraftdisponering, og dessuten har oversikten over systemet. Derfor er det i første rekke produsentene som kan påvirke situasjonen, og derfor burde ta risikoen og ulempene med kraftmangel.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå