Hjelp til rusavhengige barn

Historien om 16-åringen har ruset seg i to år. Mor og far er fortvilet over at de ikke får den hjelpen de mener sønnen trenger. Innleggsforfatteren er glad for at familiene og Adressa gir stemme til denne gruppen.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

I forrige uke hadde Adressa to saker om familier som opplever at barnet deres ikke får hjelp med en alvorlig rusbrukslidelse. Familiene beskriver et system de ikke opplever at har et tilpasset hjelpetilbud og at de blir stående maktesløst alene med ansvaret for å behandle barnet sitt. I kjølvannet av sakene skal problemstillingen om manglende lokale hjelpetilbud til rusmiddelavhengige barn tas opp i ukens spørretime på Stortinget.

LES OGSÅ: Hver natt ruser barnet seg på gutterommet

LES OGSÅ: «Kristian» (15) har satt tre overdoser på ett år. Men i Trøndelag finnes ikke hjelpen han trenger

Som lege ved Psykiatrisk Ungdomsteam ved St. Olavs hospital som gir Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) for de yngste, er jeg glad for at familiene og Adressa gir stemme til en liten, men kanskje voksende, gruppe av barn med alvorlig rusbrukslidelser. Jeg har noen tanker om hvorfor noen familier med rusmiddelavhengige barn kan oppleve å «havne mellom alle stoler» og hvordan hjelpesystemet kanskje kan forbedres.

Psykiatrisk Ungdomsteam yter helsehjelp til barn (fra 15 år) og unge voksne som viser tegn på rusmiddelavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler, der tiltak gjennom førstelinjetjenesten (barnevern, fastlege, politiets forebyggendegruppe o.l..) ikke har ført frem. Hjelpen foregår frivillig og er basert på utrednings- og behandlingssamtaler med barnet og tverrfaglig samarbeid med foreldre, barnevern, BUP, skole, politi og ev. andre involverte.

LES OGSÅ: Ungdom trenger troverdig rusopplysninger

Noen ganger virker behandlingen godt og barnet avslutter rusmiddelbruken, noen ganger fører hjelpen til at barnet ruser seg på en mindre helseskadelig måte, og i noen få tilfeller fører ikke frivillig behandling frem og barnet fortsetter rusmiddelbruken med økende risiko for psykisk og fysisk helseskade. Her kan det bli nødvendig med døgnbehandling på spesialisert rusinstitusjon med eller mot barnets vilje. Det er i disse tilfellene jeg tror at noen familier med rusmiddelavhengige barn kan føle seg overlatt til seg selv.

Det finnes nemlig ikke noe lovverk som helsetjenestene kan bruke for å legge inn rusmiddelavhengige barn på behandlingsinstitusjoner, verken frivillig eller på tvang. Rusmiddelbruk hos barn har tradisjonelt blitt forstått som et alvorlig atferdsproblem. Tilgangen til spesialiserte rusbehandlingsinstitusjoner for barn går dermed gjennom barnevernslovgivningen. Det er barnevernet som må vurdere, fremme behov for og eventuelt godkjenne en plass. Slik har døgnbasert rusbehandling for barn i alle år vært organisert i Norge.

Les flere saker og innlegg om rusreformen her!

Imidlertid er dagens rådende forståelse av rusmiddelavhengighet at det er en sykdomstilstand. Rusmiddelavhengighetssyndrom forstås som en alvorlig og potensielt dødelig tilstand som påvirker individets biologi, psykologi, atferd og sosiale funksjon. Ved gjentatt stort bruk av et rusmiddel over tid kan man utvikle et avhengighetssyndrom. Dette kan skje uavhengig av alder, omsorgssituasjon og de til grunnleggende årsakene til å innta rusmidler.

LES OGSÅ: Slik var Eggens siste beskjed til Rekdal

Avhengighetstilstanden i seg selv kan kreve spesifikke helsemessige behandlingstiltak. Lovgivningen fra Rusreformen i 2004 tilsier at rusmiddelavhengige, i alle aldre, skal ha sin primære hjelp i helsevesenet. Da kan det virke forvirrende når helsevesenet verken har direkte tilgang til spesialiserte rusbehandlingsinstitusjoner eller kan utøve tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige barn.

I forbindelse med utredningene av tvangsbegrensningsloven har det vært fremmet forslag om at helsetjenesten skal overta ansvaret for vurderingene av tvangstiltak for rusmiddelavhengige voksne (administreres nå av helse- og velferdskontorene i kommunene). Det har ikke vært fremmet tilsvarende forslag for rusmiddelavhengige barn. Så lenge rusmiddelavhengighet blir forstått som en sykdomstilstand, vil det være naturlig om tilgangen til spesialiserte behandlingsinstitusjoner og tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige barn også gikk via helsetjenestene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå