Den private eiendomsretten står for fall i Trondheim!

I hagen foran hovedhuset på Valentinlyst gård er det planlagt å bygge to blokker på tre og fire etasjer.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Jeg og min familie er nærmeste nabo og direkte berørt av den pågående omregulering av Valentinlyst gård. Med støtte fra byens politikere, i hovedsak Ap, Høyre og Frp, ser kommunen det som nødvendig å ekspropriere deler av vår eiendom og rettigheter for at vår nabo og utbygger skal få bygge slik han ønsker. Det er med andre ord ene og alene til berikelse på vår bekostning og uten at det tjener et offentlig formål.

LES OGSÅ: Sier nei til at naboer må gi fra seg grunn, for at nye boliger skal bygges

Dette blir spesielt provoserende da Arbeiderpartiet i bystyret ved gruppeleder Roar Aas begrunner anbefalingen med at utbygger ikke har råd til å vedlikeholde hagen sin uten at det bygges i et slikt omfang. Da blir det betimelig å spørre hvilke deler av utbyggers økonomi som er av en slik karakter at Ap finner det såpass formidlende at de anbefaler ekspropriering i en slik grad. Har vi råd til å bli fratatt deler av vår eiendom og rettigheter?

Vi har som de fleste småbarnsfamilier blitt boligeiere og gjort vår største investering i livet. Vi har rettmessig kjøpt hus og tomt, brukt alle våre oppsparte midler og lånt millioner av kroner, så opplever vi en slik forskjellsbehandling. Vi har som de fleste andre heller ingen arv å hjelpe oss med.

LES OGSÅ: Tilbudt 350 000 kroner for halve tomta – retten ga 1,5 millioner

Roar Aas i Ap, Ingrid Skjøtskift i Høyre og Elin Marie Andreasen i Frp, ser dere urimeligheten i dette? Dere kan ikke skjule dere bak hensynet til fortetting når vi kun snakker om 16 boenheter. Det er fullt mulig å utvikle tomten uten at vi som nabo må avstå både grunn og rettigheter.

Utbygger kan riktignok ikke starte bygging før det foreligger en privatrettslig avtale om blant annet utvidet adkomstrett. Men finner Statsforvalteren å akseptere planforslaget, vil kommunen også kunne ekspropriere denne delen med hjemmel i en godkjent omreguleringsplan. Det er med andre ord rom for utbygger til å spekulere i dette ved å skyve avtalen frem i tid, og vi blir bagatellmessig kompensert av kommunen.

Nå er saken til behandling hos Statsforvalteren. Der ber vi at planforslaget slik det foreligger, blir avvist. Hvorfor er det ikke et krav i slike tilfeller at utbygger skal utvikle eiendommen på egen grunn? Spesielt når det ikke tjener et offentlig formål som for eksempel skole, barnehage, eldrehjem osv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå