Er det snart helsevesenets tur?

Dersom utslitte leger og sykepleiere på bunnivå ikke har tid og krefter til å demonstrere, må vi andre av oss løfte stemmen, skriver to pensjonerte leger.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Gjennom de to siste årene har pandemien avdekket hvor sårbart vårt helsevesen egentlig er. Hovedproblemet ligger i svært begrensede muligheter til å håndtere en stor økning av pasienter som trenger sykehusopphold. Å få stoppet smitten har derfor blitt et utrolig viktig overordnet mål, selv om dette har kostet, begrunnet nettopp med en begrenset kapasitet på sykehusene – i antall senger, intensivplasser, muligheter for respiratorbehandling, plasser for utskrivningsklare pasienter og ikke minst tilgang på helsepersonell.

LES OGSÅ: Omikronbølgen avdekker underfinansiering

I flere år før epidemien har sykehusene i Norge operert på en knivsegg med stadig synkende sengekapasitet og liten bufferkapasitet til tross for en stor økning i innbyggertallet. Det har ikke manglet på advarsler! Mens mange norske hjem har gjesterom, finnes ikke slike ledige rom på norske sykehus som raskt kunne tas i bruk under en truende pandemi eller andre katastrofer. Mange land i Europa har en vesentlig større intensiv- og generell sykehuskapasitet i forhold til befolkningsstørrelse enn Norge, og dermed en bedre beredskap.

Den anstrengte situasjonen i norsk helsevesen har så langt spilt en stor rolle i pandemien, og har også utløst politiske utspill med spørsmål om sykehusene informerer «riktig» om alle pasienter som er blitt innlagt med korona, slik det skrives om i Adresseavisen. Har pasientene bare «korona «eller er de innlagt med «korona og samtidig en annen sykdom»? Slik vi ser det, er dette spørsmål på feil spor, alle pasienter med smitte må behandles som smittekilder.

LES OGSÅ: Takk til heltene, nok en gang

For det som synes å mangle totalt i denne diskusjonen, er presentasjon av en konkret og handlekraftig strategi for å bedre beredskapskapasiteten i Norge. Med forslag om utvidet sengetall, intensivkapasitet og utdanning av personell. Hvor, hvordan og når, basert på tidligere utredninger. Konkrete, snarlige tiltak som vil kunne begrense restriksjoner med stor negativ innvirkning på livene våre, først og fremst for våre barn og ungdommer. Vi har tross alt to år med pandemi bak oss! Likevel ser det ikke ut til at denne situasjonen blir tatt på alvor. Vi hører mye om omdisponering av sykehussengene og utsatt behandling, men lite om hvordan Norge kan komme seg opp til et nivå på senge- og intensivplasser tilsvarende andre europeiske land vi ønsker å sammenligne oss med. Det kan da ikke være umulig å sette de regionale helseforetakenes til dels fyldige administrasjon i gang med dette? Og helst litt raskt.

For nå er det helsevesenets tur - på vegne av resten av samfunnet. Også de som har jobbet med korona døgnet rundt i helsevesen, og som fortjener en bonus istedenfor klapp på skulderen. Overbelastede fastleger har lenge ventet på at fagre løfter om bedring av arbeidsforhold skal oppfylles. Og dersom de utslitte leger og sykepleiere på bunnivå ikke har tid og krefter til å demonstrere, må vi andre av oss løfte stemmen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå