Betimelig hukommelsestap

Politikerne snakker i beste fall usant når de sier de ikke var kjent med systematiske lovbrudd i trondheimskolene, skriver Mats Ramo.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

I Adresseavisen tirsdag gir representanter for bystyrets flertallspartier inntrykk av at de ikke kjenner til at det har vært systematiske lovbrudd i trondheimsskolen. De hevder også at rektorenes virkelighetsbeskrivelse ikke stemmer med virkelighetsbeskrivelsen fra administrasjonen. Man kan mene mye rart om hva administrasjonen i Trondheim kommune har prestert å uttale om skole de siste årene, men flere ganger har både de og andre røster vært svært så tydelige.



Så sent som i januar uttalte oppvekstdirektør Lasse Arntsen at rektorene hadde vært i en skvis. Dette uttalte han med bakgrunn i kritikk fra tidligere rektor Arne Gravanes. Gravanes var brutal i sin kritikk av Trondheim kommune der han blant annet sa at rektorene hadde tre valg: «Jeg ble stilt overfor tre muligheter. Jeg kunne bryte lærernormen, en forskrift til loven. Jeg kunne bryte opplæringsloven om barnets rett til spesialpedagogikk. Eller jeg kunne overskride Trondheim kommunes budsjett».

Hvis dette høres kjent ut, så er det omtrent akkurat det samme som rektor Cato Høve uttalte i Adressa nå på lørdag. I mai 2021 hadde Adressa en stor sak som sto under overskriften: «Skolen er et regnestykke som ikke går opp». Der sa tillitsvalgt Ingunn Sollie at «Vi opplever at rammen er trangere og handlingsrommet smalere. Det kan føre til maktesløshet og mismot. Du ser potensialet, men ikke hvordan du skal løse det innenfor begrensningene».



I perioden 2020–2021 hadde administrasjonen som styrer på bakgrunn av det politisk vedtatte budsjettet i Trondheim kommune utfordringer med Statsforvalteren. Det endte med at Statsforvalteren uttalte at Trondheim kommune selv ikke kan velge hvilke lover de vil følge.

De politisk vedtatte budsjettene, som er en konsekvens av en egen bystyresak om organisering av spesialundervisning, legger en del føringer. Det spiller ingen rolle om en skole har én eller hundre elever med vedtak om spesialundervisning. Det er kun de mest utfordrende tilfellene, barn i kategori som det heter på administrativ norsk, som får ekstra midler.


Krever gjennomgang etter rektorens regnestykke: - Vi kan ikke drive med lovbrudd

Sverresborg-rektor Cato Høves regnestykke, som viser opp mot 20 prosent underfinansiering og daglige lovbrudd i trondheimsskolen, ryster politikerne. Nå krever de gjennomgang.


Det sier seg selv at regnestykket til Cato Høve ikke går opp når rammene er styrt på den måten. Samtidig er det en politisk og administrativ målsetting at kommunen skal redusere antallet IOP-er og enkeltvedtak. Dette fører til en byråkratisk kvern, der elever med lærevansker må utredes flere ganger for å se om utfordringene har avtatt.

Dette skjer samtidig som saksbehandlingstiden til barne- og familietjenesten i enkelte tilfeller er opp mot to år. Det betyr at ting får skure og gå lenge uten at man får gitt nødvendig oppfølging. Når man får vite hva utfordringene til enkeltelever er, så har det gjerne gått så lang tid at elever som i utgangspunktet ikke trengte spesialundervisning, trenger det grunnet generell sendrektighet.


Full krangel etter avisoppslag: - Jeg fikk bakoversveis

Rita Ottervik måtte tåle hard kritikk etter de siste dagenes saker om trondheimsskolen. Både Venstre og Høyre mener ordføreren ikke tar ansvar og later som hun ikke kjenner problemene.


Det at spesialpedagogikk er dyrt, er en kjensgjerning. Derfor har bystyret og administrasjonen sett på hvordan man kan benytte det som en salderingspost, snarere som en mulighet. Det kan umulig ha vært ukjent for politikerne. En av de tingene som ble sagt i forbindelse med kommunens plan: «. Stein, saks, papir» var at det er billigere å hjelpe barn enn å reparere voksne. Der har kommunen stått til stryk.

Før budsjettet for 2021 var det et foreldreopprør i grunnskolen. I tillegg har politikerne jevnlig hatt møter med utdanningsforbundet og andre som representerer ansatte i skolen, de har vært rundt på skoler, de har snakket med rektorer og de har lest avisen som vanlige folk.

Derfor fremstår det både som lite betimelig og svært besynderlig at politikerne gir inntrykk av at utfordringene, og omfanget, fremstår som ukjent for dem. Det tyder på at man bevisst har unngått å ta imot signaler fra egen administrasjon og egne ansatte. Som avisleser sitter man igjen med inntrykket av at de i beste fall bevisst har forsømt sin plikt, i verste fall at de snakker usant.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå