Innlegg til Snakk ut

Mark Knopfler … og det ble med det

Det som skulle bli en fantastisk konsertopplevelse ble i stor grad ødelagt.

Innleggsforfatteren fikk ødelagt konsertopplevelsen med Mark Knopfler av støyende, halvfulle og halvgamle publikummere som ropte og snakket i telefonen under konserten.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Sverresborg 12. juni 2015. Cirka 12 grader, periodevis regn. En sedvanlig trist trøndelagssommer til tross, dette skulle bli en god dag med fantastisk musikk fra en av tidenes beste gitarister. Jeg så virkelig fram til å oppleve selveste Mark Knopfler live.

Dyktige musikere, gode sanger. Om jeg skal føye meg inn i rekken av folk som gir terningkast vil jeg gi selve konserten rent musikalsk en sterk firer, trekk for dårlig lyd.

Så var det stemningen da. Og her kommer vi fram til grunnen for at de største artistene og de gamle heltene stort sett styrer unna Trondheim. «Hæ?» tenker du kanskje nå, for du har det jo så forbasket moro hver gang du er på konsert i Trondheim. God drikke, godt lag. Litt ubeleilig høy musikk som gjør at du må rope ut alt som faller deg inn ekstra høyt til de som er rundt deg, men hei, alle har vi vårt å slite med.

Dette er trøndermentaliteten når det kommer til konserter. Det er ikke noe som heter konsert, egentlig. Det er fest. Til og med overskriften på adressa.no lyder «[f]in fest med kalde fingre», og til venstre for den er det et bilde av fem middelaldrende trøndere, fire med drikke (øl og vin) i hånda.

Det som skulle bli en fantastisk konsertopplevelse ble i stor grad ødelagt. Det var fulle middelaldrende trøndere som gjennom hele konserten enten ropte til hverandre (ofte med ryggen til scenen), prøvde å dytte seg fram, snakket i telefonen (seriøst) eller sang «Olé, olé, olé» som ødela det som ellers ville ha vært en fantastisk konsert.

Jeg har vært på konsert i Göteborg, Brønnøysund, Drammen, Hurum, London og Trondheim. Ingen andre steder oppfører folk seg sånn på konsert som i Trondheim. Å rope av full hals til de du kom med om alt og ingenting klart beruset fungerer kanskje greit på «konsert» med Åge Aleksandersen, DDE og annen trønderrock, der forventes det. Men med en gang det kommer en musiker med materiale som har litt substans og man faktisk må høre på musikken for å nyte den blir slik oppførsel patetisk.

Jeg har aldri før i mitt liv vær mer flau over å være trønder enn på konsert med Mark Knopfler. Det som kommer nærmest er konserten til Steve Harley (2011 tror jeg), som også var i Trondheim. Den artet seg svært likt. Det er rett og slett respektløst overfor artisten og flaut og plagsomt for de som faktisk vil høre på konserten.

Mark Knopfler var meget god, men jeg skal aldri mer på konsert i Trondheim. Det er rett og slett ikke verd det.

På forsiden nå