Skole-pc – er det et hinder for læring?

Les innlegget fra en frustrert 19-åring.

Saken oppdateres.

Det virker som en god idé på papiret, men nå som jeg går i tredje og ser tilbake på hvordan det har påvirket skolegangen min, kan jeg ikke la være å tenke; – er skole-pc virkelig så positivt som man skal ha det til?

Klasseromsdynamikken er blitt drastisk forandret. Før så man et hav med forholdsvis tomme blikk, men de blikkene var tross alt vendt imot tavla. I dagens klasserom sitter åtti prosent av elevene konstant med ansiktene begravd i skjermen.

Kan man ikke argumentere med at elevene tross alt blir mer interessert i skolearbeidet når de slipper tavleundervisning? Jo, man kan det, men det er langt i fra tilfelle. Fristelsene er mange når man sitter med tilgang til nesten all form for underholdning tilgjengelig, og jeg har selv merket at oppmerksomheten rettet imot læreren som prater har blitt kraftig redusert i løpet av den tiden jeg har hatt skole-pc.

Kan lærerne erstattes av en datamaskin? Skole-pc kan være et flott verktøy, i form av nesten uendelig informasjon og interaktive oppgaver som kan hjelpe med og komme igjennom vanskelige tema på en lettere måte. Men dette utnytter ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune. Skole-pc er hovedsakelig brukt til et skriveverktøy på skrivedager en gang i måneden, akkurat som pc-ene ble brukt til før, når de sto på et eget rom.

Er skolen virkelig så kjedelig at vi må låne verktøy for å underholdes i timen? Den virket ikke sånn før man fikk pc i skolen. Jeg ber Sør-Trøndelag fylkeskommune om å revurdere pc-enes plass i skolehverdagen, og sette flere restriksjoner på dem, slik at teknologien kan bli til velsignelse og til støtte – og ikke hinder for læringsarbeidet.

Frustrert elev (19)

 
På forsiden nå