Vi er alle svært opptatt av tid, og det å spare tid er kanskje et av de hyppigste grepene vi tar i en aktiv hverdag.

Vi har det faktisk så forbannet travelt til tider, at vi bestemmer oss for at vår egen tid bevilget er mye viktigere enn andres.

La meg forsøke å komme til poenget. For å ta konkrete eksempler, går jeg tilbake til flere personlige opplevelser denne uken. Mandag kveld på vei hjem fra jobb ankommer jeg rundkjøringen ved inngangen til Steinbergtunnelen, legger meg pent og pyntelig i innerste felt og skal ut retning Ila. Plutselig er jeg nærmere døden enn jeg tidligere har vært når en SUV av merket Kia druser i full gass mot passasjersiden min idet jeg blinker meg ut. Det ble bråstans på begge, og når jeg titter ut og opp i frontruten til rallyføreren ser jeg en vettaskremt og stresset kvinne i sin beste alder. La oss si at jeg hadde sett denne kvinnen komme i høy fart for å slippe foran meg i rundkjøringen, og jeg hadde pent sluppet henne forbi, hvor mye tid har hun spart? Etter mine kalkuleringer er det snakk om sekunder.

Slike opplevelser har vi alle, og relativt ofte etter min oppfatning. Motorvei er jo det aller morsomste, når feltene blir flere og farten veier godt over grensa. Eksempelvis en grytidlig morgen i vinter på E6 nordover fra Trondheim, der en tankbil dundrer forbi på høyresiden (akselerasjonsfeltet) på trøndersk vinterføre. Nettopp på denne måten kommer jeg til mitt endelige poeng; at alle vil spare tid, men at noen skal holde seg litt ekstra i skinnet?

Nok en personlig erfaring: samme mandag som tidligere er jeg på vei inn i rundkjøringen fra starten av Haakon VIIs gate og skal ut i Lade allé og ned mot Jarleveien. I utgangspunktet er det lite eller ingen trafikk å se, og jeg nyter overskuddstiden min godt når jeg pent og rolig ruller ut i feltet mitt. Men jeg må altså på nytt kaste meg på bremsen mens en sølvgrå personbil så vidt unngår snuten min der den skyter videre opp Lade allé og forsvinner bak noen boliger.

Greit nok, slikt skjer hele tiden, og slikt skjedde meg åpenbart hele denne mandagen, men det er et helt spesielt ansvar hos bilførere med logo på bilen, er det ikke? Så en siste beskjed til føreren i en av Trondheim kommunes biler som skar meg av i rundkjøringen på Lade i går; Slike «nesten-lakkutvekslinger» vil jeg ha meg frabedt for fremtiden, neste gang blir det dask om jeg har tid.

Franz (20)