I Snakk ut-spalten ble det nettopp publisert en tekst om homofobi. En fobi som svært mange blir stemplet med.
Jeg er en av de som reagerer sterkt på ordene "homofobi", "homofob" og "homohater". Man trenger ikke hate alle homofile selv om man synes det er ubehagelig at en mann har en oppførsel som minner om en østrogenoverdose, man trenger ikke være en homofob fordi man synes å være mann og gå med veske er "homo".
I dagens samfunn lever vi rundt menn som skal være følsomme, sterke, aggresisve og myke. Vi skal kunne lage mat og snekre. Det snakkes om alt som er naturlig ved å være homofil i innlegget Trond skrev, men hva med alt det naturlige ved en heterofil manns oppførsel?
Ut av trakten av forståelse og at vi ikke skal kunne mislike noe, så har ord som "metrosexuell" dukket opp, og slikt gjør meg irritert.
Ja, jeg blir irritert på alt oppstyret rundt det. Oppstyret rundt all "åpenheten" som skaper nye stempel som folk skal få klistra i panna hvis de sier at de kanskje synes noe ikke er så riktig som noen vil ha det til.
Vi ser at du er homo, vi skjønner at du kanskje vil snu de negative sidene du opplever i form av at folk slenger dritt osv., men trenger jeg å like at du spriker med fingra som Jan Teigen? Trenger jeg å like at du kan mer om sminke, enn hvordan en 19mm kopp kan påvirke hvordan du skifter hjul på din egen bil?
Hvis jeg ved et uhell uttrykker noe negativt om en eller flere homofile er jeg en homohater, dere stigmatiserer oss til å bli homofober før jeg rekker å avslutte setningen jeg er midt i. Er dere noe bedre da, som ikke respekterer at jeg har egne meninger rundt noe?
Stian (19)
