Selv om det stort sett er fysisk helse vi hører mest om, tror jeg det er mange flere som sliter med psykiske problemer.
På grunnskolen lærer man om fysisk helse. Vi har mat og helse der vi lærer hvordan vi skal lage mat, og hvordan man skal ha et sunt og normalt kosthold. Fysisk helse er noe av det viktigste på jord, sier politikere og lærere. Hva med psykisk helse? La oss bare si det sånn; jeg tror det er mange flere som sliter med psykiske problemer enn med fysiske problemer. For meg virker det som om politikerne mener at psykisk helse ikke er like viktig som fysisk helse. Derfor får psykisk helse lite oppmerksomhet, blir informert lite om og nesten ikke snakket om.
Igjennom mine ni år på grunnskole her i Norge, kan jeg ikke huske en eneste gang at vi har hatt en time om psykisk helse. Det eventuelt bittelille vi har snakket om har handlet om mobbing, som selvfølgelig er et stort problem som ofte leder til psykiske problemer. Men er virkelig mobbing starten på alle psykiske problemer? Nei, det er dessverre ikke det.
Psykisk sykdom for eksempel kommer i flere varianter, man kan være født med det, og man kan utvikle det selv. Autisme for eksempel, det blir man født med. Men depresjon eller spiseforstyrrelser er noe man utvikler selv. Har jeg lært noe av det på skolen? Nei, det har jeg ikke. Det eneste jeg kan huske av undervisning er en halvtime med helsesøsteren på skolen i 8. klasse, der alt var blandet sammen. Ingen lærer noe av sånt selvfølgelig, det blir jo glemt innen dagen er omme.
Fysisk helse og psykisk helse er som to søsken, der den ene føler seg utelatt, uviktig og mindre verdt, mens den andre er i spotlight, føler seg elsket og hatet og blir satt pris på. Er ikke psykisk helse og sykdom viktig for dem som ikke sliter med det? Tenker de aldri på dem som faktisk har problemer uten å vite det? Hvis man hadde hatt mer undervisning om det på skolen, så hadde kanskje ting vært lettere for dem med dårlig psykisk helse.
Det at helsesøster kommer kanskje to-tre ganger og snakker om psykisk helse og hva som skjer under tenåringstiden, hjelper ingenting. Hva om en person som faktisk har erfaring med psykisk sykdom eller kan mye om stoffet kanskje kunne kommet på skolen og snakket om det? Om erfaringer selv, hvordan man får hjelp, og litt om hva det er? For meg er psykisk helse viktig, og det at det blir sett ned på og ikke blir oppfattet som like viktig som fysisk helse gjør meg trist.
Jente (14)
