Artiklene om klasse 10C ved Charlottenlund skole viser at mye er bra i norsk skole. Samtidig vet vi at mange elever sliter med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Så mange som en av fem elever kan ikke regne godt nok etter ti års skolegang. Derfor trenger vi en skole der elevene lærer mer og bedre. Det har vært spennende å følge Adresseavisens artikkelserie om klasse 10 C på Charlottenlund ungdomsskole, og det var gledelig å se elevenes engasjement og gode spørsmål da vi møttes digitalt via Skype fredag 28. november.

Jeg leste med stor interesse artikkelen om at det var blitt mindre bråk i skolen. Jeg tror også mange foreldre hadde nytte av å lese Adresseavisens reportasje om lærerens rolle, og hvordan den har utviklet seg i positiv retning.

Artiklene viser noe som vi også vet fra forskning og internasjonale undersøkelser, nemlig at mye i norsk skole går bra. Som forsker Anders Bakken bekreftet til Adresseavisen, ble reformen «Kunnskapsløftet» et viktig vendepunkt. Reformen ble lansert av tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre for ti år siden. Den bidro til å sette norsk skole på rett kurs igjen, blant annet ved å gå bort fra detaljerte læreplaner og ved å sette grunnleggende ferdigheter i fokus. Resultatet er mindre uro i timene enn tidligere, og PIRLS 2012-undersøkelsen viser klar fremgang i leseferdighetene for norske 4.-og 5.-klassinger siden 2006.

Vi har også lenge visst at gode lærere er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal lære mer. Et kompetanseløft for lærerne, var også helt sentralt for gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Dette ble dessverre aldri prioritert av den rødgrønne regjeringen. Derfor har Høyre og FrP-regjeringen, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, satt i gang Lærerløftet. Vi gjennomfører et rekordløft for videreutdanning av lærere. Over 5000 lærere har fått tilbud i året, og vi har endret lærerutdanningen fra å være fireårig til å bli en femårig mastergrad. Samlet vil dette gi lærerne mer kompetanse, slik at også elevene kan lære mer.

KAN DU DET SAMME SOM 10 C I ALGEBRA?

Mye er bra i norsk skole, men det går dessverre fortsatt mange elever ut av skolen uten å ha gode nok grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning. I 2016 gikk over 20 prosent av norske tiendeklassinger ut av ungdomsskolen med karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk. 16 prosent av norske 15-åringer ligger på et lesenivå som ifølge PISA er «under kritisk grense». Disse elevene har så svake lese- og skriveferdigheter at de vil slite med videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Derfor er min fremste politiske prioritering å jobbe for en skole der elevene lærer mer. Da må vi sørge for å sette av tid til det viktigste. Med innholdsreformen som regjeringen har foreslått ønsker vi å videreutvikle Kunnskapsløftet.

Vi vil at det skal bli tydeligere hvordan fagene i skolen skal bidra til at elevene tilegner seg de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, og at de får gode muntlige og digitale ferdigheter. Det er også viktig at elevenes evne til å tenke kritisk, analysere og bruke kunnskapen sin, samarbeide med andre og løse avanserte problemstillinger blir styrket i skolefagene.

Vi foreslår også mer dybdekunnskap og mindre overflatelæring. Det er viktig å kunne gangetabellen, men enda viktigere å forstå gangetabellen. For å lære noe grundig, må elevene få nok tid til fordype seg. Derfor skal vi rydde opp i læreplanene, fokusere på det viktigste i hvert fag og gi mer tid til å jobbe med kjerne-emnene.

Les også: Her finner du alle sakene om klasse 10C ved Charlottenlund ungdomsskole

Dette er en jobb som må gjøres sammen med de viktigste ekspertene – lærerprofesjonen selv. For å sikre en bedre skole, må vi også sørge for tidlig innsats. Vi vet at mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet i barneskolen, og de klarer aldri å ta inn igjen forspranget til klassekameratene. For dem blir skolegang fort ensbetydende med nederlag på nederlag. Ekstra ressurser i form av spesialundervisning blir ofte satt inn for sent, og vi ender ofte med forsøk på å reparere heller enn å ta tak i de grunnleggende problemene tidlig i skoleløpet. Resultatet blir høyt frafall fra videregående skole, og, for mange, et permanent utenforskap.

Derfor vil regjeringen snu innsatsen slik at vi fanger opp de elevene som sliter tidlig i skoleløpet. For skoleåret 2017–2018 bevilger vi 360 millioner kroner til tidlig innsats, og 1,4 milliarder kroner de neste fire skoleårene. Til våren kommer vi også med en stortingsmelding, der vi vil blant annet vil foreslå at kommunene i større grad skal forpliktes til å øke innsatsen for elevene som blir hengende etter.

Artiklene om klasse 10C i Charlottenlund viser at mye er bra i norsk skole, men regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Vi er derfor godt i gang med å gjøre skolen bedre i stand til å møte fremtiden. En fornyelse av Kunnskapsløftet, Lærerløftet og tidlig innsats er viktige steg mot en bedre skole.