Nå har politikerne kommet opp med en ny midtbyplan som skal erstatte byplanen fra 1981, ikke overraskende vil jeg si. Men denne gangen kommer forbud mot privatbilisme og krav til pedaler og spasersko mer tydelig fram. Adresseavisen presenterer et par av forslagsstillerne over hele forsiden i avisen, på sykkel og i farger.

Det er fint med planer og forslag til miljøforbedring og fornyet funksjon av byen, noen lar seg gjennomføre, andre ikke. Denne gangen er det også en snikende undertone av uvilje mot bruk av bil. Hvorfor er det slik? privatbilismen i Trondheim utgjør ingen trussel verken mot miljøet eller annen farlig adferd.

Derimot representerer de en gruppe som har en soleklar rett til både å uttale seg, kreve sin rett til å komme med innsigelser og bli hørt uten å måtte forklare hvorfor man kjører bil. Det er en privatsak ingen andre har noe med. De betaler for seg, har ansvarsforsikring og er pålagt å forstå trafikkbildet hvor elsparkesyklister, syklister og fotgjengere surrer rundt uten begrep om, eller hvorfor vi har trafikkregler. Det antydes også at et bilfritt Prinsenkryss kun er forbeholdt busser. Som dagens paradoks sies det at biltrafikken her er lav, og da kan man spørre seg om hensikten med stenging?

Byplanen har fem ønskede transportelementer: Fotgjengere, syklister, elsparkesykler, busser og trikken. Busser utgjør en dominerende faktor, skjemmer ut bybildet og trivselen i sentrum, mens de sliter ut et allerede nedslitt og ødelagt gatesystem. Hvorfor må de gå gjennom hele Midtbyen støtfanger mot støtfanger?

De nye planene inneholder også et ønske om flere parker i byen, som om vi ikke har nok grønne lunger. De bør tenke litt om. Innbygging i ledige bakgårdsarealer er sikkert bra sammen omregulering til boligformål der dette er mulig.

Kollektivtransport er flott, særlig når folk flest har råd til å benytte den, og det ernfrivillig. I denne sammenheng vil jeg framsnakke trikken. Vi var dumme nok til å legge den ned etter overskuddsdrift siden 1901. Se til Bergen med trikk både på flat mark og i bakker. Jeg tenker på Fløybanen og Bybanen. Tenk hva vi kunne fått til her i vår by. Det går tregt og jeg skjemmes litt.

Den mye omtalte Brøset miljøby ligger igjen på bordet og en hel ansamling av forskere prøver å forklare oss hvilket eventyrlig boparadis dette vil bli uten biler. Den som absolutt må ha bil, må finne seg i å gå 500 meter til en utendørs parkeringsplass og ikke de 750 metrene slik utbyggerne har antydet. Tenk det, bare 500 meter, altså en halv kilometer, i vekselvis sol, varme, kulde, regn og snøfokk.

Dette er selvsagt forsket fram for å fremme folkehelsen. Hvem er forresten tiltenkt å bo her bortsett fra sprintere, hekkeløpere og langdistanseløpere i sin beste alder. De med litt svakere helse og dårlige bein får holde seg inne. Kortfattet vil jeg si et prosjekt stort som dette, uten parkeringsanlegg under bakken vil skape svært liten entusiasme og kjøpsinteresse blant folk flest.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe