Oscar Aaslund Hovin Spaltist og helsefagarbeider

Julefeiringen er dyr, spesielt når materiell julekos er vårt nirvana. Tro og håp er universelt og gratis, og i morgen er en ny dag.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Om du lukker øynene og tenker på ordet jul - hva tenker du på da? Kanskje tenker du tilbake til en jul du husker spesielt godt, kjenner luktene og ser en gave du fikk. Kanskje er det lukten av gløgg eller kanel som kommer til deg? Eller er det følelsen du fikk da du fikk sitte på julenissens fang, som alle andre enn deg skjønte at var naboen med kols grad tre. Kanskje er det fjorårets velregisserte instagrambilde som oppnådde 96 likes, hvor du til og med fikk ett likerklikk fra han kjekke på jobben. Kanskje kjenner du på den intense frykten for hva som ville skje da mamma hentet vinkartongen. Ikke alle har en fin jul. Jo sterkere følelse, jo sterkere minne.

Når jeg hører ordet jul, tenker jeg på forberedelsene. «O helga natt» på radioen, lukten av fyrstikker når det ble tent lys og klamme jevnaldrende barnehender rundt juletreet på barneskolen. Og ja - et traumatiserende døgn i 2004 med omgangssyke. At dette er knyttet til sterke følelser er nok ingen underdrivelse.

Også denne julen skal vi lage nye minner, og for noen vil det ikke bli den beste julen å se tilbake på. Langt flere enn tidligere gruer seg til jul. Det kan være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen når man føler seg ensom eller ikke har råd til jul.

Målet om å være mindre materialistisk kan beskrives som en ren fadese, sriver Oscar Aaslund Hovin som har handlet inn til første jul i sin egen leilighet. Foto: Privat

Vi er nå på vei inn i vår tredje annerledesjul. Først to år med koronapandemi, og selv om ikke pandemien er over ennå, er det ikke korona som er den største bekymringen for vanlige folk. Penger er et nødvendig onde, pleide min oldemor å si. Det er ekstra tungt når de ikke strekker til. Søknadene om sosialhjelp har økt med 18 prosent på ett år og Frelsesarmeen opplever at antallet som trenger hjelp til mat øker - 350 prosent bare i Trondheim. Bare i Trondheim er det 10 000 som lever i fattigdom.

Plutselig er ikke en hvit jul det aller viktigste - det er viktigere å dekke grunnleggende behov for trygghet, mat og varme. Et faktum som flere og flere kjenner på kroppen.

Mitt ønske for denne julen er å bli mindre materialistisk. Så langt har jeg mislyktes. Etter å ha plyndret meg gjennom flere butikker etter julepynt og nesten pådratt meg selv en Ikea-utløst psykose for andre gang dette året, er jeg endelig klar for min første jul i Residensen, min første selveide leilighet. Målet om å være mindre materialistisk kan beskrives som en ren fadese. Takket være en nasjonal mangel på helsepersonell og dermed god tilgang på ekstravakter, er min materielle julekos i hus og det skal koses både i og utenfor sosiale medier.

Mens forbruket hos våre naboland har gått ned, bruker vi så mye penger at forbruket har gått opp, på tross av dyrtid og inflasjon, viser tall fra SSB.

Bare i Trondheim er det 10 000 som lever i fattigdom, skriver vår spaltist. Bildet er fra julegaveinnsamlingen «God Jul, lille venn» i 2019. Foto: Richard Sagen

Tid for å skape minner og nye tradisjoner. Ikke alle mine tradisjoner vil være nye. Jeg holder fortsatt på tradisjonen med stressinnkjøp av julegaver halvannen time før butikkene stenger på lillejulaften. Skal jeg tro de mange andre mennene med desperate blikk som jeg møter på min ferd, er jeg ikke alene om den tradisjonen.

Mens svensker er fornøyde med «mys» og «lagom», og dansker er fornøyde med «hygge», er ikke vi nordmenn fornøyde med det, skrev Adresseavisens svenske alibi, Maria Can, i en kommentar. Vårt uuttømmelige behov kos og velbehag er vårt nirvana, og det kjøpes for penger.

Hvordan har ditt år vært? Om jeg gjør opp mitt års livsregnskap nå, har jeg hatt et godt år. Jeg har lært mye og fått muligheter til å utfolde meg som menneske. Jeg har kjent på glede, tristhet, håpløshet, tro og uendelig mye håp. Om du tror på Gud, Allah, Brahma eller mennesket, er juletiden et symbol for en ny start. Solen snur, og vi får mer lys. Selv hva vi tror på og hvor mye penger vi har, er håpet det største og viktigste vi har. Håpet om en bedre dag i morgen.

Uansett hvordan din jul er, håper jeg at du slipper å vandre alene i mørket. I morgen kommer en ny dag. Ta godt vare på den. Jeg håper du får kjenne på lykke og at livet går din vei. Alle gode tanker fra meg - jeg ønsker deg en riktig god jul.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe