Midt mellom oss skjer en stille, men urovekkende endring av den norske hverdagen. Vi slutter å bruke hendene våre. Det som før var dagligdagse, manuelle oppgaver i hjem og fritid – snekring, vedlikehold, sying, matauk, renhold, bygging, fysisk lek – erstattes i dag av innleid arbeidskraft eller ferdige løsninger. Mens våre egne hender benyttes til å taste på skjerm, tastatur og fjernkontroller.
Det norske skolevesenet har valgt en systematisk nedprioritering av praktiske fag for å gi barna en bredere teoretisk plattform. Det går helt fint for halve klassen. Men stryker når det gjelder å motivere neste generasjon til å velge et yrkesliv innen praktiske fag – de faglærte vi alle trenger for å ha hus å bo i, bygninger å jobbe i og infrastruktur å leve i.
De viktige sløydtimene er erstattet av kunst og håndverk. Kanskje ingen dårlig ide i utgangspunktet, men dessverre vingeskutt av manglende prioriteringer. Undersøkelser utført av Statistisk Sentralbyrå viser at kun én av tre kunst & håndverkslærere under 30 år har studiepoeng i faget (2014).
Hvert år skal ca 60 000 tiendeklassinger i Norge bestemme seg for videre utdanningsløp. Byggfagene har lenge sakket akterut i søknadsbunken – det skremmer meg at så få planlegger utdanning innen bygg og anlegg.
Bedre står det ikke til i fritiden til ungene våre. I timene mellom skole og søvn er det knapt noen som bygger noe lenger. I stedet for å skru olabil sammen med barna, kjøper vi ferdigstøpt lekebil i plast. Mestringsgleden begrenser seg til å sette inn batteriene selv.
Du bygger ikke trehus eller olabil hvis du ikke vokser opp med hammer, sag, spiker og skruer. Du blir sannsynligvis ikke snekker eller byggmester heller. For den som ikke deltar i snekring i oppveksten, den får ikke med seg byggegleden og mestringen som gjør et yrkesliv i praktiske fag interessant.
Dette handler om mer enn mestring og yrkesrekruttering også. Et folk som kan bruke hammer og sag er et folk som gjenbruker og ivaretar. Å snekre, reparere, re-designe og gjøre nytte av det som allerede er produsert, er et viktig bidrag til et mer bærekraftig samfunn.
Dina ønsker seg flere jenter til betongfaget
Som leder hos en stor aktør i byggenæringen er jeg dypt bekymret over mangelen på ung byggeinteresse og rekruttering til bransjen min. Derfor lanserer vi i Bygger’n en støtteordning for barn og ungdom som vil bygge noe. Vi kaller tiltaket for «Sløydmillionen», og hvert år skal ditt lokale Bygger’n byggevarehus bidra på grasrotnivå for å få hammer, sag og spiker tilbake i hendene på ungene.
Vi må legge til rette for å gjøre mer selv, med egne hender og ressurser. Vi må gjenreise byggegleden i fritiden. Vi må gjøre sløyd greit igjen. Vi må styrke skolens tilbud i praktiske fag og framsnakke utdanningsløpene som leder mot gode og viktige jobber i byggenæringen.
Vi lanserer «Sløydmillionen». Kanskje noen andre kan starte «Byggeserien» som alternativ til fotballaget og skirennet? Og hva med snekre-SFO? Vi heier på alle gode ideer – på bransjen, skolen og andre private og offentlige aktører som tenker nytt for å gjenskape verktøymestring og byggeglede. Slik at neste gang ungene i gata stiller spørsmålet: Hva skal vi finne på nå? så er svaret: La oss bygge noe.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
– Det er en vill headhunting-situasjon i Trondheim nå. Det er stygt
Nå blir Rikke (35) populær i helsevesenet: - Jeg føler meg heldig