Regjeringen prioriterer riktig når de vil at Norge skal nå Natos mål om 2 prosent til forsvarsformål. Men det blir avgjørende hvordan de økte bevilgningene blir brukt.

Én dag før Forsvarskommisjonen gir sin endelige rapport til forsvarsministeren, fikk vi tirsdag vite at regjeringen går inn for en kraftig økning i bevilgningene til forsvar. Planen er en opptrapping slik at Norge i 2026 bruker 11 milliarder kroner mer enn i dag. Det skal være nok til at vi når Natos mål om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Det er riktignok variasjoner i Norges BNP. Olje- og gassprisen og etterspørselen betyr mye, og det er vanskelig å si nøyaktig hvor store summer som må til for at Norge skal ligge over 2 prosent. Det er likevel viktig at regjeringen viser hvordan de skal nå målet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kommer dessuten med et viktig signal når han sier regjeringen vil satse mer på Forsvaret i Midt-Norge. Det er naturlig, blant annet på grunn av kampflybasen på Ørland og vår beliggenhet nær Sverige, som snart blir Nato-medlem.

Det vil oppstå en rekke diskusjoner om hvilke forsvarsformål som trenger pengene mest. Forsvaret trenger både mer materiell og mer folk de neste åra. Flere analyser i ukene framover vil nok fortelle oss om svakheter som det haster med å rette opp.

Vi må også bruke mer på forsvar siden den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig endret etter at Russland invaderte Ukraina. Det er bra at Norge har bidratt med stridsvogner, luftvern og annet materiell til Ukraina, men det vi bidrar med, må erstattes.

En rekke land er berørt av krigen i Ukraina. Norge tjener enorme summer på energikrisen som krigen har skapt. Det gir oss ekstra forpliktelser. Sju av medlemslandene i Nato brukte minst 2 prosent av BNP på forsvar i 2022, men rike Norge brukte 1,57 prosent. Vi må opp på et høyere nivå.

Vi er nødt til å bruke de pengene som trengs for at vi skal være trygge. Så får vi godta at det blir nødvendig med stramme prioriteringer på andre områder.