I 2006 døde 122 mennesker av overdose i Norge. En av dem var min bror.

Senterpartiets landsmøte vedtok en resolusjon om rus. Den har i ettertid fått en del oppmerksomhet og jeg har lest at vårt standpunkt er fordomsfullt, bakstreversk med mer. Det er jeg helt uenig i. Ruspolitikken i Norge trenger en reform, en riktig type reform, en behandling- og forebyggingsreform.

I 2006 døde 122 mennesker av overdose i Norge. En av de 122 menneskene var min bror. Mitt innlegg handler om han, men jeg vet at det er mange flere med en lignende historie som han.

Min bror var en vanlig og livsglad 24-åring fra et helt vanlig hjem med en helt vanlig jobb. Ingenting tydet på at han var rusmisbruker. Jeg har aldri sett på ham som det heller. Gjennom årene har det stadig dukket opp flere spørsmål. Hvorfor skulle dette skje med han, som for oss virket så glad i livet? Mine foreldre lurte på hva de kunne gjort for å forhindre at han skulle forsøke å teste ut slike farlige rusmidler? Når startet han å teste ut ulovlige rusmidler? Dette er noen av spørsmålene vi sitter igjen med.

Vi vet at mange tester ulovlige rusmiddel for første gang i ung alder. Det er denne gruppen jeg er bekymret for hvis man slipper straff når man blir tatt med en brukerdose.

Hva om han hadde blitt tatt av politiet? Broren min var typen som ville være best, klare mest, være sterkest og så videre. Derfor var han også av typen som hadde endret adferd om han hadde blitt tatt med narkotika, tror jeg. Men det ble han aldri.

Det er spesielt to punkt jeg mener er viktig fra uttalelsen etter landsmøtet, og det er:

  1. Politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika.

  2. Politiet skal ha virkemidler til å drive godt forebyggende arbeid.

For det er sånn at narkotiske stoffer er ulovlige i Norge. For å hjelpe folk som broren min, er det avgjørende at politiet har både lovhjemmel og riktige virkemidler. Det er et av flere tiltak som er viktige fremover.

Senterpartiet ønsker at et forebyggingsløft om rus gjennom blant annet informasjonskampanjer og undervisningsopplegg skal prioriteres. En informasjonskampanje og undervisningsopplegg bør inneholde perspektiver fra fagfolk, men det bør også være med sånne som meg. Pårørende som for alltid vil være preget av tapet av en bror, søster eller et barn.

Så er det viktig at overføringene til kommunene og rusbehandlingsinstitusjonene må styrkes for å sikre tilstrekkelig oppfølging av utfordringer knyttet til rusmidler, og særlig rusbruk blant unge. Det å bli rusfri tar tid og det krever tilrettelegging.

Og som pårørende har jeg lenge kjent på å ikke bli sett. Da vi sto i vår families aller verste krise var det lite hjelp å få. Vi fikk for eksempel ikke tilbud om psykologhjelp. Foruten om en helt fantastisk prest og gode lærere var det ikke mye annet. Jeg håper at den rusreformen som kommer har mer fokus også på pårørende. For i 2006 døde 122 mennesker av overdose i Norge, men det rammet også 122 familier.

Det er mange forskjellige historier og opplevelser om bruk av ulovlige rusmiddel. Jeg mener debatten trenger flere personlige historier. Flere som tør å fortelle sin historie og som deler av personlige erfaringer. Det gjør vondt, men om det bidrar til at det kanskje bare blir én færre familier som min, så er det tross alt verdt det.

Jeg forteller nå min og min brors sin historie, og grunnen er at jeg ønsker å forhindre at en annen søster eller bror sitter igjen slik som meg.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!