Dårlig psykisk helse er hovedårsaken til at unge mislykkes med sin utdanning og ikke kommer seg i arbeid, hovedårsaken til sykefravær og arbeidsuførhet i Norge. Utviklingen i psykisk helse i befolkningen viser en bemerkelsesverdig trend. I data fra HUNT ser vi at den psykiske helsen og livskvaliteten til folk i 50–70 årene har blitt betydelig bedre, mens utviklingen hos unge har gått i motsatt retning etter 2010. Mange andre studier, fra Norge og andre land, viser eksakt samme trend.
Hvis vi skal lete etter forklaringer på endringer i helsetilstanden i befolkningen, må vi se på hvilke endringer som har skjedd i sosiale levekår og hvordan disse har påvirket adferd.
Urovekkende store sosiale ulikheter
På den europeiske folkehelsekonferansen i Berlin i november, og på verdenskongressen for folkehelse i Roma nå i mai, ble forskning på hvilken innflytelse kommersielle aktører har på folkehelseutviklingen viet stor oppmerksomhet. Nylig publiserte det innflytelsesrike tidsskriftet The Lancet en artikkelserie om temaet. Kommersielle bedrifter og organisasjoner selger produkter som er både helsefremmende (grønnsaker) og helseskadelige (sigaretter). Næringslivet bidrar med varer og tjenester vi har behov for. Men det knyttes en sterk økende bekymring til den økende negative innflytelsen kommersielle aktører har på helse, sosiale ulikheter i helse, men også på planetens «helsetilstand».
De to viktigste negative trekkene i folkehelseutviklingen, den økende forekomsten av fedme og den negative trenden i unges fysiske og psykiske helse og livstilfredshet, er tydelig drevet av kommersielle påvirkere. Den nasjonale og internasjonale matindustrien utøver et sterkt kommersielt trykk på befolkningen for å spise og drikke mer. Den sterkest ekspanderende industrien globalt, big-tech, ser ut til å prege folks liv i sterkere og sterkere grad, der vi som innbyggere er selve produktet. Big-tech kjenner deg snart bedre enn deg selv, firmaene kjenner ditt kjønn, din alder, dine seksuelle preferanser, ditt søvnmønster, din politiske preferanse, din religiøse tro, dine handlemønster og hvor du til enhver tid er. Og de selger disse opplysningene, og konsentrerer enorm makt og kapital på få hender. Dette påvirker barn og ungdom sterkest, som ikke kjenner noen annen virkelighet, og gjøres til slaver av avhengighetsskapende algoritmer. Nye generasjoner frarøves normale levekår.
De mest kjente kommersielle aktørene som har påført befolkninger store helsetap og enorme omkostninger, er tobakksindustrien, alkoholindustrien og rusmiddelindustrien. Andre industrier som påfører menneskeheten store lidelser er selvsagt våpenindustrien. Men kommersielle aktører påvirker også jordens befolkning på mer indirekte måter, ved å forurense kloden med avfallsstoffer fra produksjon og øke karboninnholdet i atmosfæren. Klimaendringene gjør stadig flere områder på jorden ubeboelige, og forskning viser at antallet klimaflyktninger allerede øker fra år til år.
Psykt samfunn trenger innovativt folkehelsearbeid
Data viser at privat næringslivs kapitalressurser øker, mens statlig kapital faktisk reduseres globalt. Økonomen Thomas Piketty og historikeren Yuval Noah Harari har advart mot økende kapitalkonsentrasjon på få hender nasjonalt og globalt. En håndfull superkapitalister disponerer nå mere kapital enn halvparten av den fattigste delen av jordens befolkning. Private selskaper bidrar til sterkt økende inntektsforskjeller, og gapet i inntekt mellom ledere og arbeidsfolk øker. Toppsjiktet tar av på denne måten av, og forskning viser at de som blir veldig rike bryr seg mindre og mindre om vanlige folks lønns- og arbeidsforhold og levekår. De driver blant annet utvikling i retning av et todelt helsevesen – de har ikke lenger behov for de universelle ytelsene resten av befolkningen har stor nytte av. Vi ser en sterk økning i helprivate helsetjenester også her til lands. Denne utviklingen tapper offentlige helsetjenester for fagfolk og ressurser og bidrar til økende helseforskjeller og redusert tillit i befolkningen.
Men hva er drivkreftene bak denne utviklingen? Den politiske ideologien siden Reagan og Thatchers periode på 80-tallet kalles nyliberalismen. Den har siden preget nesten hele det politiske spekteret. Den har ett mål; økonomisk vekst. Troen på at konkurranse og det frie markedet løser alle folks utfordringer har vært sterk. Vi ser det gjennom deregulering og globalisering av handel. Eldre former for kapitalisme var mer regulert, nå er regulering et skjellsord. De utviklingstrekkene vi måler i HUNT som en konsekvens av utviklingen, er egentlig globale. Økning i fedme og i psykiske plager blant barn, unge og unge voksne, sees over hele verden. Fordi levekårene påvirkes av de samme kommersielle globale trendene og kommersielle virksomhetene.
Snart er kommersialismen fullendt. Alle deler av våre liv omfattes snart av kjøp og salg. Våre data, som vi sender gratis til de digitale plattformeierne i Meta, Google, Apple, Microsoft og Amazone, strømmer inn fra våre telefoner gjennom alle døgnets timer og ukens dager. Til og med om natten overvåkes vi. Big-tech kjenner ditt søvnmønster bedre enn deg selv. Og informasjonen selges til høystbydende. Enda må vi ikke betale for å gå tur i skog og mark, men data fra turen og bildene, kjøpes og selges.
Nå blir det svært viktig å styrke forskningen som kan avdekke og tydeliggjøre hvordan kommersielle samfunnsaktører påvirker folkehelseutviklingen, og ta demokratisk kontroll med utviklingen før den ødelegger både menneskene, mangfoldet og jordkloden.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Fraværsgrensa: – Hvorfor vil AUF skrote noe som fungerer?
Ja til innføring av en time «gravid-fri»
Slapp av, ingen skal forby kjøtt