Regjeringens forslag om grunnrentebeskatning av havbruksnæringa møter naturlig nok massiv motstand langs kysten der lokalsamfunn etter lokalsamfunn etterhvert får øynene opp for hvor ødeleggende denne ekstraskatten i tillegg til alle andre skatteskjerpelser vil ha for kyst-Norge.

Tillitsvalg Hans Stølan er svært kritisk til lakseskatten. Foto: Glen Musk

Løftebrudd: Senterpartiet lovte før valget at de sto bak det brede forliket om lakseskatten for to år siden. De sa nei til «grunnrenteskatten», og i sin politiske plattform lovte regjeringen en «forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Partiet har ført distriktene og velgerne bak lyset, og landets viktigste primærnæring. Hvorfor dette løftebruddet? Hvorfor har Sp ikke bare sviktet, men ofret distriktene så katastrofalt?

Forslaget vil tredoble skatten på landets nest største eksportnæring, den vil konfiskere store deler av investeringskapitalen i den viktigste drivkraften for vekst og sysselsetting langs norskekysten. Tror Sp virkelig at det er investeringene i kystdistriktene som skaper inflasjon og økte rente i Norge?

Hvis Sp mener at økte skatter er viktig form å dempe presset, hvorfor ikke gjøre det på en rasjonell måte som oppfyller formålet. Det logiske burde være å øke skattene på alle bedrifter fra for eksempel 22 til 23 prosent, Da ville også de kjemperike bedriftene i storbyene være med på å ta sin del av regningen for regjeringens manglende evne til å redusere offentlig forbruk.

Et narrespill? Investeringer på over 30 milliarder i næringa er nå kansellert eller satt på vent. For første gang i moderne tid har en regjering skapt så stor frykt langs kysten at bedriftene ikke lenger våger å investere. Er høringen alvorlig ment, eller er det bare «justeringer» dere nå er villig til? I så fall er jo dette et rent narrespill, og distriktene blir ført bak lyset. Hva om regjeringen Solberg hadde foreslått å halvere antallet kommuner i Norge, men kun ønsket innspill om justeringer eller tilpassinger?

Det store, industrielle økosystemet. Havbruksselskapene, ikke minst de store, er lokomotiver og episentre for investeringer og industriell vekst i langs hele kysten og i resten av landet. Det er de «store» regjeringen sier de vil skattlegge 40 prosent. Men da skjærer de også greinen under de andre bedriftene som leverer varer og tjenester til næringen. De «store» står for over 90 prosent av videreforedlingen, hvor sysselsettingen og industrisatsingen er størst. Og hvorfor er det bare de «store» industribedriftene i havbruk, ikke i andre næringer, som skal betale ekstra skatt?

Nasjonalt eierskap. Det er knapt mulig å finne på noe mer ødeleggende for nasjonalt eierskap enn det dagens regjering har klart å stelle i stand i løpet av kort tid. 62 prosent skatt på en viktig distriktsnæring med dominerende norsk eierskap, kraftig økning av verdsettelse på konsesjoner i små selskaper og over 100 prosent økning i særskattene på norsk eierskap (formues- og utbytteskatt).

I sum vil en norsk eier i et havbruksselskap få en skatt på over 85 prosent, mens den utenlandske milliardæren som investerer i en batterifabrikk, vil få 22 prosent skatt, i tillegg til støtte fra Siva og Innovasjon Norge. Det finnes ikke et eneste land i OECD, trolig ikke noe sted i verden, som mishandler sine nasjonale eiere så ekstremt som regjeringen gjør i Norge. Derfor velger også mange nå å flytte til andre land for å berge sine bedrifter. Hvorfor har dere sviktet Norge og det nasjonale eierskapet? Hvorfor var det så viktig å holde SV og Rødt ute av regjeringen?

Det påstås at en tredobling av skatten på havbruk – fra 22 til 62 prosent ikke vil svekke investeringene i næringen. Tro noen på dette tøvet? Regjeringen vil inndra 40 prosent av alle fremtidige kontantstrømmer og fortjeneste i Norges viktigste eksportnæring – i tillegg til andre skatter og avgifter.

Det er på høy tid at debatten handler om hva forslaget faktisk vil føre til: Forslaget fra distriktspartiet Sp vil ramme distriktene dramatisk og samtidig ofre industiarbeidsplasser som man skulle tro Arbeiderpartiet var opptatt av å bevare. Hvordan er dette mulig?

Regjeringen må snarest, senest innen utgangen av uka, komme med avklaringer om hva som skal legges til grunn for den nye lakseskatten. Bare da kan bedriftene forhåpentligvis få forutsigbarhet til å tegne fastpriskontrakter slik av vi igjen kommer i arbeid. Dernest må innføringen av den nye lakseskatten utsettes til 1. januar 2024 slik at en grundig og bred involvering, både gjennom trepartssamarbeidet og på Stortinget er mulig.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe