Utviklingen de siste årene har gått fra vondt til verre. Før måtte man kaste et blikk over skulderen hvert tjuende sekund for å være sikker på at man ikke ville bli meiet ned av en person på sykkel, ja, en sånn tohjuling, du vet, der to hjul går rundt når man beveger pedalene.

Min mor likte, i sin tid, å spasere en tur. Hun var i åttiårene, og brukte rullator for å være litt stødigere. Men det var en blandet fornøyelse for henne å gå ute i området hvor hun bodde. Syklister som brukte fortau/gangfelt bremset sjelden ned, de fleste passerte henne i fykende fart.

Mor var hørselshemmet og hørte ikke når syklister kom, så hadde hun tatt et steg til side når en av disse travle syklistene passerte, ville hun blitt hardt skadet, om hun i det hele tatt hadde overlevd. Jeg vet det, for iblant var jeg i området, observerte – og «reddet» henne fra å bli påkjørt.

Det er mulig syklistene er flinkere til å kjøre roligere på gangveier og fortau i dag, og kanskje bruker de ikke slike så ofte. Men nå har andre fartsoverskridere inntatt fotgjengernes felt.

I fjor fikk jeg selv erfare at «elsparkekjørere» (eller hva de nå kaller seg) ikke er å spøke med. Jeg spaserte ned fortauet på venstre side i Søndre gate i Trondheim, ante fred og ingen fare, da et slikt «vesen» sneiet forbi meg i forrykende fart.

Om jeg hadde beveget meg to-tre centimeter til side idet kjøreren kom, hadde jeg sannsynligvis blitt drept momentant eller fått livstruende skader.

Er det slik det skal være for oss gående? Hvem lanserte den ville ideen at kjørende, uansett hva de heter, skal bruke fortau og gangveier? Hva hvis alle fotgjengerne hadde inntatt gatene?

Jeg bor på Vikåsen. For noen år siden var det også her mulig å gå tur på fortau/gangveier uten å risikere å bli påkjørt. Nå er det knapt mulig å spasere uten å måtte blikke til alle sider, og hoppe unna når det kommer et «lyn». Skoleelever og andre kjører ofte i forrykende fart der fotgjengerne skal gå. Er det ingen fartsgrense for disse nymotens kjøretøyene?

Det er heller ingen løsning å innta gatene. Fartsgrensen i vårt område er 30 km/t, men vanlig fart, spesielt på de som kjører gatestubben forbi butikk, barneskole og til ungdomsskolen, er mellom 40–80 km/t.

Førere av busser og firmabiler, særlig sistnevnte, bryr seg ikke, eller de kan ikke lese tall. Iblant gasser en motorsykkel opp til 70–80 km/t.

Med tanke på større veier og E6: Vi har opplevd svært uvettig kjøring iblant. Det er et under at vi har sluppet å få en annen bil inn i vår. Foruten for høy fart, tenker jeg at mange sjåfører kan være påvirket av rus. Hvis enkelte rusmidler skal legaliseres, slik noen politiske parti ønsker, tror jeg antall trafikkdrepte og trafikkskadde fordobles raskt.

Summa summarum: Så lenge kjørere ikke forstår at trafikkregler er til for å holdes, behøver Norge flere og større trafikkskilt, flere trafikkpoliti og flere kontroller.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!