«Den norske modellen» – skaper likevekt mellom landbrukspolitiske målsettinger og muligheten for konkurranse. En likevekt som skaper et levende Norge! Så hvorfor ødelegge den?

Melkeprodusentene, meieriene, landbrukssamvirket, handelen, Stortinget og forbrukerne i Norge er alle enig om «den norske modellen»:

· Melkeproduksjon i hele landet, innenfor kvotesystemet.

· Subsidier gjennom jordbruksavtalen.

· Forutsigbar melkepris for melkeprodusentene.

· Prisutjevning på melk.

· Dekning til fraktkostnader på melk.

· Norge skal være selvforsynt med meieriprodukter laget på norsk melk.

· Et sterkt tollvern.

· Merkevarekonkurranse på like vilkår.

Denne modellen har hatt bred tilslutning av alle aktørene i meierimarkedet de siste 25 årene. Konkurransen er fortsatt ikke god nok, men utviklingen har vært positiv.

Hvorfor møter Tines utsagn om avvikling av konkurransefremmende tiltak, kritikk? Jo, fordi disse tilskuddene sikrer konkurransen i Norge. Likevel velger Hovland i Tine å skylde på konkurranse tiltakene når han skal forklare varslede oppsigelser i Tine.

Hvilke anlegg ville Hovland fredet dersom Q, Synnøve og Røros mistet sine tilskudd? Tine er syv ganger større enn sine tre konkurrenter til sammen. Likevel velger Tine å angripe det lille som er av konkurranse i Norge.

Tines konkurrenter får kompensert for strukturelle ulemper i markedet for å kunne klare konkurransen mot en dominerende aktør som Tine. Til sammen utgjør dette 200 mnok. Tine mottar imidlertid 900 mnok fra samme ordning. Q betaler faktisk 80 mnok mer inn til ordningen pr år, enn vi mottar i tilskudd. Tine kaller vår støtte for «barnetrygd» og vil avvikle hele ordningen. Med dette forlater også Tine den norske modellen som skaper likevekt i markedet.

Men, hvorfor gjør Tine dette nå?

Vi reagerer på at Hovland i Tine legger ansvaret for å måtte restrukturere egen drift, på de små utfordrerne. At Tine har flyttet deler av Jarlsberg-produksjonen over til Irland, og tatt bort 100 millioner liter melk fra den norske bonden, er deres ansvar alene. I stedet for å ta ansvar, bruker Tine markedsmakt til å ta konkurrentenes volum. Avvikling av konkurransefremmende tilskudd har store og alvorlige konsekvenser og vil være et stort steg mot en monopolsituasjon igjen.

Tine har systematisk motarbeidet Q-meieriene i 25 år. Blant annet gjennom å nekte Q-meieriene å være med i Landbrukets Fellesdistribusjon og ved å aktivt jobbe for nedjustering av dagens konkurransetilskudd. Suksessfulle Q-innovasjoner kopieres, f.eks yoghurt på pose.

Tines egenrådighet truer felleskapets verdier. Resultatet kan bli en kostbar affære for melkeprodusentene. Vi bør samle oss om det som truer oss alle, manglende vekst og økt import. Det er bare gjennom konkurranse, innovasjon og mangfold vi kan utvikle norsk melkeproduksjon.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe