Flere hundre barn venter på fosterhjem. Mange av dem må vente i over ett år. «Alle» er enige om at fosterhjem er den beste løsningen for barn som ikke kan bo med sine foreldre, men ingen har vært villig til å sørge for at ordningen fungerer slik den skal. Det er fullstendig uholdbart og vitner om at velferdsstaten Norge over år har nedprioritert de barna som trenger hjelp mest. Det kan ikke kalles annet enn et svik.

En undersøkelse i regi av Dagbladet i fjor viste at over 380 barn venter på fosterhjem. 175 barn har ventet i over ett år. Mens de venter i uvisse, bor de i beredskapshjem, på institusjon eller i hjemmet barnevernet mener de egentlig må fjernes fra. Et trygt og godt hjem er forutsetningen for en god barndom. Ingen hadde godtatt at barn som brekker et bein må vente i månedsvis på behandling. Men vi godtar at barn venter i måneder og år på et fosterhjem, selv etter at barnevernet har bestemt at det er den beste løsningen. Det kan ikke fortsette.

Generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Tone Granaas, sier til NRK at ventetiden gjør at barna føler seg som brikker i et system. - Det skjer ikke fordi velferdsstaten ikke kan hjelpe dem, men fordi velferdsstaten ikke har prioritert det, sier hun. Dessverre har hun helt rett. I dag får fosterhjemsfamiliene ikke nok betalt, de får ikke nok oppfølging og de får ikke nok avlastning. Resultatet er at halvparten av dagens fosterforeldre ikke vil anbefale andre å bli det.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) innrømmer at situasjonen ikke er forsvarlig. Hun sier at regjeringen nå utreder bedre økonomiske rammebetingelser og økt faglig bistand til dem som åpner hjemmene sine. Den utredningen bør skje fort. I mellomtiden har regjeringen valgt å gjøre det enda vanskeligere å få tak i fosterhjem. De har bestemt at fra 1. juli kan ikke kommunene plassere barn i et fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter. Barneombudet advarer mot at det kan føre til enda større rekrutteringsproblemer og lengre ventetid. Det er en bekymring vi deler.

Alle gode krefter trengs for å finne flere fosterforeldre. Og ikke minst trengs det politisk vilje til å faktisk betale det det koster å gi barn trygge hjem.