Det er lett å la seg besnære av forslaget om én kommune på Fosen, men det er mange skjær i sjøen.
Med de siste årenes bruduljer mellom Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan friskt i minne, er det fristende å juble for en velbegrunnet utredning som skjærer gjennom lokal krangel og slår fast at Fosen bør være én kommune.
Utrederne fra Nivi Analyse lander på samme konklusjon som sin oppdragsgiver, Fylkesmannen. Argumentene for en stor Fosen-kommune er gode, men viktige spørsmål er ikke godt nok besvart. Selv om vi nå har fått grunnlag for en spennende og mer konstruktiv diskusjon, virker tidsplanen halsbrekkende med liten mulighet til å involvere innbyggerne.
Nivi mener at Stortinget bør vedta Fosen kommune allerede 8. juni. Da har kommunene dårlig tid. Spørsmålene er mange: Hvordan skal man rekke en god lokal prosess på så kort tid? De fleste ordførerne er positive, men hvis noen av kommunene sier nei, skal dette bli et nytt tvangsvedtak? Og hva skjer i så fall dersom Arbeiderpartiet og Sp, med sine reverseringsløfter, kommer til makten?
LES OGSÅ: Må vedtas i ekspressfart
Ingen områder i Trøndelag, ja, få i hele landet, har et bedre utgangspunkt for en så omfattende sammenslåing av kommuner. Fosen er en innarbeidet enhet med en naturlig geografisk avgrensning og et langvarig samarbeid på flere områder. Alt fra historielag til idrett, turisme og organisasjonsliv har lenge hatt Fosen som paraply. Ikke minst har Fosna-Folket som lokalavis i over femti år og samarbeidet i Fosen regionråd siden 1989 bidratt til en tydelig Fosen-identitet. For de fleste som bor der, er det minst like naturlig å kalle seg fosning som ørlending, åfjording eller rissværing.
LES OGSÅ kommentaren "Kjære Ørland og Bjugn"
Men verken dette eller utsiktene til at forviklinger løses, er noe hovedargument for storkommunen. Forutsetningen er at innbyggerne får bedre kommunale tjenester, at regionen klarer å utnytte ressursene og utvikle et godt næringsliv og ikke minst at de mange lokalsamfunnene blir i stand til å jobbe sammen uten utmattende rivalisering.
Fosen-utredningen lister opp ti gode grunner til at en storkommune er en god idé og konkluderer med at suksess ikke er avhengig av at kommunen for tilført nye oppgaver, selv om det er ønskelig. Effektivisering, slagkraft, økonomisk tyngde, bedre kompetanse og effektiv næringspolitikk er noen av fordelene som blir trukket frem.
Akkurat nå ligger det an til tre sammenslåinger på Fosen. Rissa og Leksvik har for lengst blitt enige om å etablere Indre Fosen kommune. De andre måtte ha tvungen «hjelp» av regjeringen for å løse floken. Ørland og Bjugn, som har sagt ja og nei til hverandre annenhver gang, fikk beskjed om å slå seg sammen. Åfjord og Roan er det andre paret. Osen vil være for seg selv, men passer best sammen med naboene i Nord-Trøndelag.
Å slå sammen seks eller sju kommuner byr på problemer. Det er 13 mil fra Stadsbygd til Hongsand i Roan, og det er åtte mil fra Leksvik til Brekstad. Fosen kan neppe bli ett bolig- og arbeidsmarked. Avstanden mellom folket og de besluttende organer kan likevel bli en enda større utfordring enn avstandene på kartet. Det vil bli krevende for et kommunestyre å prioritere mellom behovene i et tjuetall større og mindre lokalsamfunn.
Tidspunkt for en eventuell samling er også et vanskelig spørsmål. Skjer det raskt, forpurres prosjektet til Leksvik og Rissa, tar det for lang tid, kompliseres det hele. Nivi foreslår 2022.
Ørlandsordfører Tom Myrvoll har viktige poeng når han peker på at utredningen ikke er tydelig om prosessen videre og at den unnlater å si noe om hvor rådhuset skal ligge. Nivi-utrederne ser for seg at Åfjord, Ørland/Bjugn (hvem av dem?) og Rissa skal være de tre likeverdige administrative tyngdepunktene i storkommunen. Hvis det er slik at disse også skal ha en form for lokalt selvstyre, åpner det for en ny og interessant modell, men uansett må et overordnet kommunestyre ta viktige beslutninger
LES OGSÅ kommentaren "Bygg et Brasilia på Krinsvatn!"
Egentlig hadde det vært en lettelse dersom den ferske utredningen kunne vært både fasit og oppskrift for «Fosen-floka». Det høres fint ut at Fosen kan bli en foregangskommune, men først må fosningene bli enige seg imellom. De er så nære slektninger at de kan kunsten å krangle. Men én ting er i alle fall klart: Denne gangen slipper de å krangle om kommunenavnet.