Siden 2003 har NHO jobbet for å flere kvinner i lederposisjoner. Likevel synker andelen kvinner i bedriftenes styrer.

I Nord-Trøndelag består halvparten av styrene bare av menn.

I 2017 burde det ikke være nødvendig å argumentere for hvorfor det er bra med likestilling. Men det er åpenbart nødvendig, når bedriftseiere ikke tar seg bryet med å skaffe både kvinner og menn til styret.

Trønder-Avisa skrev torsdag at andelen kvinnelige styremedlemmer i Nord-Trøndelag har sunket fra 22,8 prosent til 19,5 prosent på tre år. Nedgangen skjer selv om over 100 kvinner er med i Kvinners nettverksforum på Innherred. I Trondheim og flere andre steder i Trøndelag, er det flere næringslivsnettverk for kvinner. Det skulle derfor ikke være uoverkommelig å finne gode kandidater.

Leter man blant begge kjønn, øker nemlig muligheten for å finne godt kvalifiserte styremedlemmer. Mangfold når det kommer til kjønn, alder, bosted og faglig bakgrunn, øker sjansen for at styret tar kloke avgjørelser. Et ensartet styre kan framstå som gammeldags. Det kan være negativt for selskapets omdømme.

Ikke minst er det mer lønnsomt. Forskning tyder på at bedriftsstyrer med mangfold, tjener mer penger. En slik gulrot burde få flere eiere til å se seg om etter dugelige kvinner til sitt styre. Det kan være fornuftig å se til styresammensetningen i store aksjeselskaper, såkalte allmennaksjeselskaper (ASA). Fra 2003 ble det lovpålagt å ha minst 40 prosent av begge kjønn i ASA-styrene. En undersøkelse ti år etter, viste at avkastningen til børsnoterte selskaper økte i takt med antall kvinner i styret.

Dagens Næringsliv har den siste uken satt lys på fraværet av kvinner i toppledelsen til norske mediekonsern. Konsernsjefen i Schibsted innrømmer blant annet svikt i kvinnerekrutteringen. Det sier noe om at kvinneproblemet ikke løser seg av seg selv. Det må bygges en kultur for å rekruttere kvinner.