Ganske uventet har det igjen oppstått et vakuum i Ap-ledelsen. Atter en gang er Trond Giske jokeren.
Nyvalgt leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, var knapt blitt varm i trøya før det raknet i de nærmeste kretsene rundt ham. Helga Pedersen trekker seg som nestleder, og Raymond Johansen hopper av som partisekretær. Hun vil ha mer tid til familien. Han vil bli Ap's fremste kandidat i Oslo-valget neste år. Nesten ingen i partiet ble orientert i forkant, heller ikke Ap's fremste Oslo-politiker, Libe Rieber-Mohn. Trond Giskes umiddelbare replikk var: - Jeg er overrasket.
To nøkkelposisjoner i landets største parti er dermed fristilt, uten at partiet var forberedt. Før ble det ofte sagt om posisjoneringene i Ap at noen hadde snakket sammen. Det har skjedd i denne runden også, men det må ha vært så få at de kunne ha fått plass i et bøttekott. Partisekretærens avgang åpner en partiprosess av mer organisatorisk karakter. Nestleder Helga Pedersens avgang åpner for mer politisk spenning, først og fremst fordi en Ap-nestleder tradisjonelt er å anse som en kommende leder. Rett nok har Ap naturlig nok hatt mange nestledere som aldri ble ledere, men alle lederne har med ett unntak, Jonas Gahr Støre, vært nestledere.
Trond Giske har holdt jernet varmt de siste ti årene og vel så det. Hver gang det har dukket opp en situasjon, er han eller hans tilhengere på banen. Selv har han ikke jaget lederverv så heftig etter striden som endte med en plass i et utvidet sentralstyre. Det var en løsning for å unngå en opprivende lederstrid. Samme modell ble brukt da Støre smatt inn i Ap's sentralstyre, der det ikke var plass, men det ble ryddet plass.
I dag har Giske rett når han gjentatte ganger påpeker at Ap ikke er et parti splittet mellom en høyre- og en venstreside. De siste landsmøtene viser langt på vei at harmonien råder. Men de fleste ser en forskjell på Giske og Støre. I den grad Ap og Høyre skiller lag, er Giske og Støre litt der - innenfor samme parti. Giske har en venstreradikalisme han kanskje ønsker å riste av seg, men som hans base i fagbevegelsen dyrker.
Arbeiderpartiet kan umulig ha en partisekretær som sitter på Stortinget som leder av kunnskapskomiteen, slik Giske gjør. Partiet kan heller ikke ha to mannlige ledere, slik det blir dersom Giske blir nestleder. Den tiden er forbi. Derfor er kvinnelige kandidater mer aktuelle, som den fremste Ap-stjernen av alle, Hadia Tajik. Litt bak henne står unge og flinke politikere som Jette F. Christiansen, Else-May Botten og Anette Trettebergstuen. Giske kan igjen havne i kvinnefellen, og bli skviset ut.
Forholdet mellom Giske og Ap-leder Støre er ikke enkelt å tolke. Derfor er det vanskelig å si om Støre ønsker Giske ved sin side.Tipper vi rett, er svaret nei. Støre trenger noen som kan gi ham en sosialdemokratisk troverdighet og opptur, men Giske kan være en større trussel enn hjelp. Da Støre utnevnte partiets nye skoleutvalg i vår, var ikke Giske med, selv om han leder kunnskapskomiteen på Stortinget og har vært partiets fremste skolepolitiker lenge. Det er et dårlig signal om klimaet i Ap-toppen.
Ap kan ha to nestledere som før i tiden. Det kan gi en åpning for jokeren Giske, men frykten er der, i de deler av Ap-miljøet som konsekvent har holdt Trond Giske i sjakk.