I helga var vi vitne til det igjen: en storm på sosiale medier, med kast omtrent i orkans styrke. Den dukket plutselig opp, nærmest fra intet. I løpet av et par timer skulle «alle» diskutere det samme, gjerne med CAPS LOCK-bokstaver og mange utropstegn. Denne gangen var det Stina Högkvist, avdelingsdirektør på Nasjonalmuseet, som hadde en uttalelse som kom skjevt ut.

Saken dreide seg om Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika, uttalte hun. Og så føyde hun til det som skapte bråk: at dette er et kolonialistisk bilde.

Én uheldig kommentar – en tåpelig en, riktignok – og vips!, så var altså hele Facebook- og Twitter-Norge i harnisk. Og dermed ble enhver rolig og saklig diskusjon om balansen mellom kunstkanon og behovet for mangfold og variasjon i museumsutstillinger forpurret.

Bakgrunnen er at dette Krohg-bildet, som hang i trappeoppgangen i det gamle Nasjonalgalleriet, ikke er blitt hengt opp igjen etter flyttinga til det nye Nasjonalmuseet. Som «åpningsbilde» i foajeen henger i stedet Máret Ànne Saras «Pile o’Sapmi Supreme». De aller fleste som har vært i museet, synes det er helt fantastisk. Krohg og de andre kjente, norsk 1800-tallsmalerne har fått stor og prominent plass i andre etasje – for øvrig min personlige favorittavdeling i hele museet.

Jeg har stor forståelse for at en ikke kan vise alle klassikerne på en gang. Det må også være et mål å gi rom for mindre kjente kunstnere og for ny kunst. Når det er sagt, så håper jeg det vil være hyppige utskiftninger av hvilke bilder som vises, slik at publikum få se flest mulig av de skattene som museet har i sine magasiner. Da vil dette Krohg-bildet igjen kunne tas fram.

I valget av kunstverk ligger det muligheter for mange interessante diskusjoner om kunstens betydning, hvordan denne betydninga skapes og av hvem. Slike debatter er både tankevekkende, spennende og viktige. Den gjelder ikke bare malerkunsten, men også skjønnlitteratur og sakprosa. Hvem bestemmer hva som er viktig og riktig? Det er spørsmål som bør oppta mange flere enn de ansatte på Nasjonalmuseet.

Imidlertid gjør autopilot-responsen på Facebook denne typen debatter så vanskelig. Folk hamrer løs på tastaturet, med store bokstaver og masse følelser, uten særlig forsøk på å puste med magen og forsøke å forstå hva motparten faktisk mener – et typisk trekk ved sosiale medier-demokratiet.

Stina Högkvist har for lengst beklaget sin uttalelse om kansellering av Christian Krohg. Kan vi snart gå over til å diskutere andre temaer i stedet?

Dette innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med tillatelse.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!