Jo mer forbrukerne vet om maten, jo bedre er de i stand til å gjøre de rette valg i butikken. Jo mer jeg vet om forbrukernes ønsker, jo bedre mat- og landbrukspolitikk er jeg i stand til å skape.
Tenk om folk snakket begeistret om norsk matkultur, den gode norske smaken. Tenk om de var bevisste på hva ønsker å kjøpe hele året. Tenk om det var en selvfølge å ha kjennskap til lokale matspesialiteter. Og at disse lette var å få tak i.
Men tenk også om forbrukere, produsenter og myndigheter visste mer om hverandre. Den beste måten for å skape økt forståelse mellom grupper, er gjennom dialog. Derfor inviterer jeg til kafédialog i Trondheim i slutten av juli.
Jeg har en visjon om at norske forbrukere skal være gode ambassadører for norsk mat. Den beste måten å nå et slikt mål på, er ved å hjelpe forbrukerne med kunnskap. Og når forbrukerne vet hva de vil, er det viktig at produsentene får vite om disse ønskene. Fremtidens forbrukere vil kjenne til og være stolte over norsk mat, produksjonsmåte og gastronomi. Da vet også produsentene hva som skal til for å oppfylle forbrukernes ønsker og krav.
Mat har mer mening enn å være noe som metter magen. God matkunnskap innebærer også kunnskap om matens betydning i samfunnet, og debatt om matprodusenters samfunnsansvar. Vi ser av samfunnsdebatten nasjonalt og internasjonalt at mat- og landbrukspolitikk er temaer som kryper oppover lista over viktige temaer. Det henger åpenbart sammen med at det blir en stadig større utfordring å skaffe jordas befolkning nok mat. I stede for at FNs tusenårsmål om at sultproblemet skal halveres innen 2015, måtte FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, nylig slå fast at over 1 milliard mennesker sulter.
Midt i miljødebatten
Viktige stikkord her hjemme er miljø- og klimautfordringer, dyrevelferd, landskapsutforming og ikke minst jordvern. Vi er nødt til å ta vare på den svært begrensede matjorda vi har her i landet for å sikre produksjonsmuligheter også for framtidige generasjoner.
Dette er temaer jeg merker at svært mange nordmenn er opptatt av. Samtidig er jeg overbevist om at vi som utvikler mat- og landbrukspolitikken i Norge, har noe å hente på å lytte mer på hva forbrukerne tenker. Hvordan definerer de bærekraftig matproduksjon? Hvilken sammenheng ser de mellom matproduksjon i Norge og det landskapet vi kan betrakte når vi reiser rundt om i landet?
Vi må snakke sammen om landbruksrelaterte spørsmål og utfordringer. Gjennom å lytte til hverandres argumenter, meninger og historier får vi alle et bredere innblikk i den kompliserte matverden. Bønder må snakke med vanlige forbrukere. Politikere må snakke mer med personer utenfor sin vanlige krets. Dagligvarekjeder må snakke med små produsenter. Reiselivsnæringen kan hente impulser fra lokalmiljøer knyttet til matservering og fangst/fiske turisme.
Kontakt i nye kanaler
Nettopp derfor har jeg tatt initiativ til et eget prosjekt i regi av Landbruks- og matdepartementet. "Mat med mer mening" er et systematisert arbeid for å øke kontakten mellom forbrukere, bønder og myndigheter. Vi startet tradisjonelt i april – med et folkemøte i Bergen. Frammøtet var gledelig stort - rundt 200 gamle og unge kom for å ta del i debatt om norsk matproduksjon har livets rett.
I tillegg til den i Trondheim gjennomfører vi sju organiserte samtaler i såkalte kafédialoger. Fra Bodø i nord til Mandal i sør kommer forbrukere og bønder sammen og snakker om mat – gjerne med mat i munnen. Jeg var selv med i Bodø og gledet meg stort over hvor ivrig og entusiastisk folk kastet seg inn i debatten.
Parallelt med disse dialogene, har Landbruks- og matdepartementet også tatt i bruk nye kommunikasjonskanaler for å oppnå økt kontakt. Sist i mai åpent e-tunet. Dette er LMDs nye nettsted for forbrukeres meningsytringer knyttet til mat. e-Tunet er et pilotprosjekt som varer i 8 uker. Hver uke blir deltakerne invitert til å debattere et nytt, stort tema, som det store klima- og miljøproblemet kasting av spiselig mat, via internasjonal matpolitikk til spørsmål knyttet til matkultur og matspesialiteter. Også her ser vi stort engasjement blant dem som deltar.
Litt av hemmeligheten bak suksessen, ligger i å ta i bruk de nye mediene som nettsamfunn. Svært mange av dem som kom på folkemøtet i Bergen, hadde registrert arrangementet på Facebook. Engasjerte mennesker kommer til syne på nye måter. Jeg ser frem til å få råd, forslag og innspill til hjelp i en fremtidsrettet matpolitikk også via egen Facebook-side.
Jeg ser også at Norge ligger et hestehode foran EU Kommisjonen når det gjelder å involvere forbrukere og bønder i utviklingen av matpolitikken. EU Kommisjonen etterlyses en mye bedre kommunikasjonen om mat og matkvalitet mellom bønder og forbrukere.
Norsk kvalitet
Som matminister vet jeg at vi produserer kvalitetsmat i Norge. Det vet også den franske toppkokken Paul Bocuse. Under åpningen av EM i kokkekunst i Stavanger sist sommer, roste han både norsk lam, laks og grønnsaker for sin friskhet og sin eminente smak. Våre kokker lager gang på gang retter i verdensklasse av disse råvarene. Norges Kokkemestres Landsforening og deres kokker samarbeider med Landbruks- og matdepartementet blant annet for å hjelpe norske skolebarn til å bli gode matkjennere.
God norsk mat er ikke bare for "elitesmakere". Under den årlige "Smakens uke" lærer elever i 6. klasse å bruke munn, nese og gane for å beskrive de ulike smakene.
Nysgjerrighet om sammenhengen mellom produksjonssted og smak, at varm og kald mat smaker forskjellig eller hvor på tungen en legger maten, er matkunnskap. Det skal kunnskap til for å bli kjent med matens reise fra forskning/utvikling til den er klar på tallerkenen. Opplæring i praktisk matlaging, matkunnskap og sammenhengen mat og helse er viktig.
Jeg er overbevist om matproduksjon i Norge har livets rett. For meg er det viktig å få flest mulig med på dette verdisynet. Men skal jeg lage en best mulig matpolitikk, trenger jeg også å vite mest mulig om forbrukerens verdisyn.
