Kristine Wormdal Leder for kraftsalg i NTE

Strømprisen er historisk høy både i Sør-Norge og på kontinentet, og det er ingen bedring i sikte.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Samtidig er strømmen i Trøndelag nærmest gratis. Mange spør oss i NTE hva som har skapt denne situasjonen. Under følger et forsøk på en forklaring.

At strømprisene svinger, er ikke noe nytt. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2010 før strømprisen i Trøndelag var oppe i 14 kroner per kilowattime (kWh). Nylig var prisen i Trøndelag nede i 0,06 øre/kWh, mens den i Kristiansand kostet nærmere 6 kroner/kWh.

La oss begynne med et lite europeisk overblikk. Det er mange forhold som påvirker strømprisen, og det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som er den avgjørende faktoren. I dagens situasjon er det særlig tre forhold som spiller inn; Putins hensynsløse krig, tørke og økt bruk av fornybar energi.

Kristine Wormdal Foto: Studio Prud

  • Usikkerheten rundt gassleveranser driver strømprisene opp. Energiproduksjonen i Europa er avhengig av russisk gass, og det rammer hardt når Russland nå struper gassleveransene som et ledd i sin krigføring. Mange EU-land har innført restriksjoner på bruken av strøm, og EU forbereder seg på at det kan bli full stans i den russiske gasstilførselen.

  • Europa er rammet av det som kan bli den verste tørken på 500 år. I kjølvannet av tørken og hetebølgene følger branner og vannmangel. Det fører igjen til økt strømforbruk, men det går også ut over kraftproduksjonen. Vannmangelen har blant annet resultert i at flere kjernekraftverk har måttet redusere produksjonen fordi de ikke har tilgang på kaldt vann til kjøling.

  • Overgangen til fornybarsamfunnet og kampen mot klimaendringene innebærer at vi bruker stadig mer fornybar energi. Energiproduksjonen greier ikke å holde tritt med det stadig økende forbruket. Og når behovet for strøm er større enn tilgangen, går prisene opp.

Hva har dette med strømprisene i Sør-Norge å gjøre?

  • Vedvarende lite nedbør og den tørre og varme sommeren i Sør-Norge har ført til at de har langt mindre vann i vannmagasinene enn normalt. Situasjonen er så ille at selv perioder med nedbør ikke vil være nok til å mette det store underskuddet.

  • I tillegg til at Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked, har Sør-Norge mellomlandsforbindelser for import og eksport til flere europeiske land. Det betyr at strømprisene sør for Dovre påvirkes av høye og varierende energipriser på kontinentet.

Mens vannmagasinene i Sør-Norge har historisk lite vann, er magasinene i Trøndelag og nordover breddfulle. Det betyr at vi har mye vann til å produsere vannkraft med, og at vi er godt rustet for høsten og vinteren når strømforbruket går opp.

I tillegg til vannkraftproduksjonen i Trøndelag, nyter vi godt av at det er bygd vindkraft på Fosen. Utbyggingen har gitt oss vesentlig lavere strømpriser enn om vi ikke hadde hatt vindmøllene. Når det blåser mye, faller strømprisene.

Trøndelag og Nord-Norge påvirkes heller ikke av prisene på kontinentet på samme måte som Sør-Norge på grunn av begrensningene i kapasiteten i strømnettet. Enkelt forklart betyr det at brorparten av den strømmen som blir produsert i Trøndelag, blir brukt her fordi den ikke kan overføres sørover. Norge har et godt utbygd strømnett som gjennom årene har gitt oss rikelig tilgang til billig, fornybar strøm. Men etter hvert som stadig flere områder av samfunnet elektrifiseres, klarer ikke produksjonen å henge tritt med strømforbruket. Trøndelag har historisk sett vært et såkalt underskuddsområde, hvor det blir brukt mer strøm enn det som blir produsert. I kalde perioder har vi blant annet importert svensk atomkraft. Selv om utbyggingen av vindkraft i regionen de siste årene har bidratt til en bedre balanse mellom produksjon og forbruk, vet vi at Trøndelag igjen kan bli et underskuddsområde hvis det ikke tas grep. Da er det viktig at alle deltar.

NTE har rustet opp fem kraftstasjoner de siste årene, men det må sterkere lut til. Skal vi nå regjeringens mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030 og skape ny og grønn vekst, må vi erstatte fossil energi med fornybar vann-, vind- og solenergi i raskt tempo. Da må vi tørre å ta diskusjonene dette fører med seg; som en vurdering av en skånsom utbygging av utvalgte vernede vassdrag, vindmøller på land og havvind. Det betyr også at vi må lære oss å bruke strømmen smartere. Myndighetene må kjenne sin besøkelsestid og legge til rette for at enda flere boliger, borettslag og industribygg kan produsere strøm ved hjelp av alt fra solcellepanel til geobrønner som utnytter jordvarme.

Vi kan ikke, med de utrolig gode forutsetningene vi har her i landet, stelle oss slik at vi blir avhengig av å importere fornybar energi. Det haster med å frå på plass en ny og kraftfull energipolitikk med et tydelig nærings- og klimaperspektiv. Ellers risikerer vi at vi som bor i Trøndelag om noen år får vesentlig høyere strømpriser enn i dag. Det kan bli en betydelig utfordring både for privatpersoner og for næringslivet i Trøndelag. Derfor trenger også vi et grønt taktskifte.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.