«Noen» skal ifølge Adressas overskrift 18. august ha skjult tvil om dateringen av de arkeologiske funnene i Søndre gate. Om «noen» skal bety Riksantikvaren og Niku, så er beskyldningen grunnløs. I denne prosessen har alle parter vektlagt å kommunisere åpent og faglig etterrettelig. De nye tolkningene var klare i 2021, mens utstillingen åpnet i 2019. Her trengs en historietime: Hva skjedde?
Utgravingen i Søndre gate foregikk 2016-2017. Det var tidlig klart at dette var ekstraordinært: Lag på lag med kirker i kjernen av middelalderbyen Trondheim er ikke hverdagskost, og Nikus arkeologer fikk grave helt til bunns i kulturlagene. Det var bred faglig enighet om at dette høyst sannsynlig var Klemenskirken. Tidsvinduet for å tilpasse bygget var stramt: Skulle det bli en utstilling av funnene, kunne ikke det private byggeprosjektet vente helt til undersøkelsene var ferdige. Staten brukte ca. 70 millioner kroner på bygg, utstilling og utgraving, mens utbyggers andel var ca. 10,5 mill. Dette blir ca. 80 millioner kroner, og ikke 126 slik Adressa skriver.
Utgravingslederen tar til motmæle: Sannsynligheten for at det er Klemenskirken er ikke svekket
Etter utgravningen startet etterarbeidet: Da bearbeider arkeologene funn, analyserer prøver, og så tolker de alt som ble funnet. Dette er en stor og krevende jobb. Denne utgravingen ble gjort med høy faglig kompetanse, og med et uvanlig høyt ambisjonsnivå når det gjaldt prøvetaking. Arbeidet skjedde i tett og åpen dialog med det arkeologiske fagmiljøet, og blant andre NTNU Vitenskapsmuseet hadde en nøkkelrolle. Museet var representert i referansegruppa ved sin mest meritterte middelalderforsker, Axel Christophersen.
Den største arkeologiske skandalen noensinne?
Prosjektledelsen fikk prøveresultatene tilbake gradvis. Først pekte resultatene entydig til tidlig tusentall. I 2018 kom den første avvikende C14-dateringen av materiale under den eldste kirken. Datering kan ha mye usikkerhet og feilkilder, og derfor bestilte prosjektet nye analyser sammen med NTNU fra 2019. Dette ble kommunisert til referansegruppa.
Sa de hadde funnet sensasjonell sagakirke holdt tvilen skjult
I 2020 kom det resultater som gjorde at prosjektledelsen revurderte og nyanserte hypotesen om Klemenskirken. I 2021 var rapport- og analysearbeidet ferdig. De nye tolkningene av funnene ble kommunisert til involverte parter, og ikke minst i en egen kronikk fra Niku i nettopp Adresseavisen. Derfor er det spesielt at Adresseavisen omtaler det som en skandale av en utgraving som har gitt resultater av svært høy faglig interesse og der kommunikasjonen har vært åpen og faglig etterrettelig.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe